Grand Krug

Krug er et begrep innen champagne og noe alle bør unne seg, én eller flere ganger, om ikke i året, så i alle fall i livet.
Aase E. Jacobsen
11 Mai 2005 - 10:24

-Vi følger aldri noen mote eller trend, det er tradisjonen som staker ut kursen. Men ikke fordi det er et poeng å være tradisjonsbunden, kun fordi resultatet blir bedre, hevder Catherine Seydoux som én av fem voktere av Krugs renommé.

Gjennom seks generasjoner har alt vært ved det samme. Siden Johann Joseph Krug i 1843 virkeliggjorde sin drøm om å lage en unik champagne. Fru Seydoux assisterer i dag sine fettere, brødrene Rémi og Henri Krug som utgjør femte generasjon. Rémi er forretningsfører og Henri masterblender, den som er ansvarlig for å sette sammen husets produkter. En rolle han har hatt siden han som 25-åring i 1962 overtok etter sin far, Paul Krug II og Catherines far, Jean Seydoux. Det var disse to som skapte Krugs berømte cuvéer. Arverekkefølgen fremover er sikret da både Rémi og Henri har barn i produktiv alder. For Krug kan aldri bli noe annet enn et familiedrevet selskap selv om Rémy-Martin er inne på eiersiden.

Misliker snobbethet
Krug er champagnenes Rolls Royce. Solid håndverk ned i minste detalj. Men trolig et mareritt for en økonomisjef når dette regnestykket presenteres: 3,5 millioner flasker ligger til enhver tid i kjelleren. Det produseres og selges en halv million Krug'er i året. Gjennomsnittlig lagringstid er altså sju år. Årsaken er familiens kompromissløse holdning til kvalitet. Uansvarlig vil kanskje en representant for et av de store champagnehusene si. For svært lønnsom kan en slik geskjeft umulig være, selv om Krug alltid oppnår to og tre ganger så høye priser som sine kolleger. Men så ville det å mistenke Krug-familien for å ha så uedle motiver som å tjene penger, nærmest være helligbrøde. Så er vel årsaken til at Krug aldri fikk noe jappestempel trolig dens diskrete image; en eleganse de nyrike ikke tiltrekkes av.

For det er ikke prisen som danner hindringen. En flaske Krug Grande Cuvée, Brut (3545) koster i dag nær tusenlappen. Det samme som prestisjecuvéene til andre hus. Krug har imidlertid ingen slik luksusutgave. Hele sjelen til seks generasjoner Krug er samlet i denne ene flasken. La Grande Cuvée står for 80 prosent av omsetningen. Fru Seydoux irriterer seg kraftig over journalister som hausser opp deres årgangscuvéer: -En årgangs-Krug er aldri bedre enn Grande Cuvée, bare annerledes. Den uttrykker årgangen og utvalgte vinmarker først og fremst, understreker hun.

Kompleksiteten du finner i en Grande Cuvée som er sammensatt av 60 ulike champagner vil du aldri gjenfinne i for eksempel Clos du Mesnil som er Krugs berømte enkelt vinmarks-champagne. -Clos du Mesnil er den enkleste vinen vi lager siden den består av druer fra kun én vinmark, hevder Seydoux hardnakket og fortsetter: -Et glass Grande Cuvée er som en uendelig bok, hver dag dukker nye kapitler opp, mens Le Mesnil er som en novelle.

Både Catherine og Henri avviser bestemt all snobbethet rundt Clos du Mesnil. Selv om de innrømmer at kvalitetsnivået kan sammenlignes med DRCs La Romanée i Burgund, for øvrig en vin med ikke spesielt lav snobbefaktor! Ambivalensen menneskene bak Krug utrykker overfor Clos du Mesnil er historisk betinget. Rett og slett fordi den bryter med husets viktigste tradisjon, nemlig å blande champagne for å skape høyest mulig grad av kompleksistet.

Clos du Mesnil er altså en vinmark på 1,85 hektar midt i landsbyen Le Mesnil-sur-Oger, chardonnaydruens aller helligste, selvsagt klassifisert med 100 prosent på skalaen. Herfra kommer de mest stilrene blanc-de-blancs champagnene. Som regel inngår de i champagnehusenes ulike cuvéer. Også i Grande Cuvée hvor det for øvrig er 20-30 forskjellige slike, bare av chardonnay (og like mange av pinot-druene, til sammen 60 cuvéer). Vinmarken Clos du Mesnil som er innhegnet, derav navnet clos, er minst 300 år gammel. Den har bare vært i Krug-familiens eie siden 1971. Beliggenheten i forhold til solen er perfekt og beskyttelse mot været på disse utsatte åsryggene er optimal. Vinstokkene var ved overtagelsen for gamle til å kunne gi kvalitetsdruer, derfor var det nødvendig å omplante vinmarken bit for bit. Helt frem til tiden var inne i 1979. Denne første årgangen skulle vise seg å bli legendarisk siden den ga champagne av svært høy kvalitet.

Soleraprisippet
Le Mesnil-chardonnayen er sitruspreget i sin ungdom, men er samtidig svært mineralsk. Mye strammere enn for eksempel Avize, en annen toppklassifisert landsby i Côte des Blancs. Den utvikler aromaer i retning smør, honning og nøtter. Ikke ulik en Corton-Charlemagne bare slankere. Men den trenger lang lagring, mer enn Krugs andre årgangschampagne. Mesnil er slett ikke Krug-familiens favoritt. Seydoux innrømmer en dyp og intens forelskelse i chardonnay fra Villars, men hun liker også den fra Marméry og Montagne de Reims. Ellers danner pinot noir grunnmuren i Grande Cuvée. Rundt halvparten av blandingen er pinot noir fra blant andre Aÿ, Ambonnay og Leuvrigny som i følge Seydoux er den beste landsbyen for denne druen. De som hevder at pinot meunier ikke lagrer godt, bør se til Grande Cuvée for her passerer andelen ofte 25 prosent: -Pinot meunier er en deilig drue; den gir nerve til hele blandingen, påstår Seydoux.

Så er hun stolt av husets rosé. -Henri var svært i mot å lage en rosé. Men i 1976 fant han tiden moden. Da stod han overfor et rikt år, særlig de røde druene fra Aÿ var svært modne. Derav laget han en lett rødvin, med kun noen dagers skallkontakt. Rødvinen blandes med en basevin tilsvarende Grande Cuvée men slik at rødvinen utgjør mindre enn ti prosent. Slik lages den fortsatt, altså uten årgang, men du verden for en rik vin. Mye mer pinot noir og røde bær, friskere og mindre barokk enn Grande Cuvée. Cathérine kaller den "the ultimate lobster champagne", men anbefaler den sterkt så vel til laks og hvitt kjøtt som til lam og fasan.

Krugs "vanlige" årgangschampagne kommer helt i skyggen etter fru Seydoux' evangelisering av sine cuvéer uten årgang. Den fortjener imidlertid bedre enn som så. Nå er det 1990-utgaven som er i salg, Krug 1990 (33007). En rik årgang som begynner å utvise modenhet, men som fortsatt kan ligge godt bevart i kjelleren i mange år fremover. Volum er 100.000 flasker, seks ganger mer enn Clos du Mesnil, men så koster den "bare" halvparten.

Krug eier bare vinmarker nok til å dekke 40-45 prosent av behovet. Resten kjøpes av de samme vinbøndene som generasjonene før dagens gjorde. Krugs champagner har en gjennomsnittlig klassifisering på 98 prosent hvilket innebærer svært høy andel av grand cru vin (se ramme). Krug er i dag en av svært få champagneprodusenter som fortsatt gjærerbasevinen i eikefat. En svært fordyrende prosess i det familiens medlemmer må ta temperaturen på hvert fat hver morgen under gjæringen. Fatene som er opptil 50 år gamle gir champagnen en naturlig fødsel, i følge Seydoux. Trevirket er nøye utvalgt. Best fat gir eik fra Argon på grensen til Belgia. Men med 1. verdenskrig forsvant hele eikeskogen i området. Derfor er det Nevers-eik som brukes i dag. Krug engasjerer to tønnemakere på fulltid til å vedlikeholde fatene som det er til sammen 3000 av i deres mørke kjellere.

Omstikking av fatene skjer etter en kombinasjon av gravitasjons- og soleraprinsippet. Fatene stables oppå hverandre i tre lag med de fulle fatene på topp. En mann klarer 46 fat om dagen. Det er tungt arbeide for hvert fat tilsvarer innholdet av 273 flasker. Og hvert fat stikkes om 20 ganger før vinen er klar. Reservevinen oppbevares i tank i inntil 15 år. Og tas frem når Grande Cuvée skal settes sammen. Den inneholder rundt 50 prosent reservevin. Jo bedre årgangen er, jo mer karakter har den, og jo mer reservevin brukes. Krug bruker altså ikke reservevinen som smaksforbedrer, men som smaksdemper. I 1984 som var et svært vanskelig år, var andelen reservevin langt lavere enn året etter hvor en av århundrets beste årganger ble produsert.

Selvsagt er også snuingen av flaskene, le rémuage, manuell. -Siden vi verken klarer eller filtrerer vinen, har enkelte flasker større behov for individuell behandling enn andre. Det sørger våre remueurs for, påpeker Seydoux. Sukkertilsetningen (dosage d'expédition) etter omkorkingen (dégorgement) er minimal, fra null til én prosent. La Grande Cuvée er derfor ganske tørr i champagnesammenheng, 6-7 gram restsukker pr liter. Den ekstremt elegante moussen (boblene) i kombinasjon med tørrheten og det brede smaksregisteret gjør at vinen fyller rollen som den perfekte matvin - en mellomting mellom en hvit og rød burgunder, som ikke skal drikkes alene som aperitiff, men til forretten eller også hovedretten.

La Champagne
La Champagne (det geografiske området) er et av verdens nordligste vinproduserende områder og møter ofte de problemene det innebærer i form av frost under blomstringen og for eksempel manglende modning av druene på grunn av for få soltimer. Champagne dekker omlag 35.000 hektar hvorav 31.000 er beplantet. EU-reglementet tillater ikke at arealet økes utover de 35 tusen. Champagnevinmarkene deles inn i fem områder: Montagne de Reims, Côte des Blancs, Vallée de la Marne, Aube og Côte de Sézanne. Arealet er fordelt på i alt 300 ulike enkeltvinmarker (crus). Inndelingen stammer fra 1927. Før det omfattet Champagne i alt 100.000 ha. Begrensningen kom som et resultat av ønsket om å redusere produksjonen for på den måten å løfte både kvalitet og status etter en serie svindelskandaler.
 
Cru'ene er delt inn etter en skala fra 80 til 100 prosent. Tallet refererer seg til hvor stor prosent av maksimalprisen for druer eieren av vinmarken oppnår. De i alt 17 vinmarkene på topp, grand cru'ene, oppnår 100 prosent. De befinner seg utelukkende i Montagne de Reims og Côte des Blancs. Premier cru-marker som det er 41 av ligger mellom 90 og 99. Til sammen dekker premier og grand cru-vinmarker 9.000 hektar. De resterende 22.000 hektar gir altså vin av lavere kvalitet.
 
En ny lov trådde i kraft fra 1992 og har som mål å begrense produksjonsvolum, regulere forholdet mellom vinbonde og produsent, samt øke kvaliteten. Og dermed forbedre industriens rykte. Utbytte pr hektar er maksimum 65 hl. Av et utgangspunkt på 4.000 kg druer kan det maksimalt lages 2.550 liter vin. Dette volum deles inn i to grupper. De to første tusenliterne (cuvée), som er de beste og mest konsentrerte, og de siste fem hundre (taille). Tidligere eksisterte også seconde taille som i dag ikke kan inngå i noen form for champagne.

Druene
Pinot Noir
Dette er den samme druen som rød burgunder lages av. Champagne er likevel ikke rød selv om andelen pinot noir er høy. Årsaken finner vi i pressemetoden. Når bare de første literne av en pressing benyttes, blir resultatet en svak gulfarget væske. Blancs de Noirs betyr at champagnen er laget av 100 prosent pinot noir. Druen gir champagne frukt, syre, kompleksitet og ryggrad. Mange produsenter bruker derfor pinot noir som hoveddrue. Og den dekker 30 prosent av druebehovet i Champagne.
 
Chardonnay
De beste druene kommer fra Côte des Blancs. Herfra hentes druene til all Blanc de Blancs som er betegnelsen for champagne laget av 100 prosent chardonnay. Dette er lette, friske og elegante viner. Druen er en viktig bestanddel i blandete champagner og bidrar med aroma, friskhet og finesse.
 
Pinot Meunier
Benyttes kun i tillegg til de to ovennevnte druene, enten i kombinasjon med begge, eller bare pinot noir. Druen er ikke tillatt i de 58 cru-områdene. Den har imidlertid en viktig rolle i blandete champagner i det den bidrar med fylde og aroma. Siden den modner raskt og har lite lagringspotensial, inngår den kun i non-vintage.

Foto: Krug

Oppdatert, ikke tidligere publisert artikkel fra 1998.

Få unike vintips sendt rett til din mobil
Annonse
Vintips som sms

Få unike vintips sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke – for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får 2 ukentlige vintips.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Er du i tvil? Dette er de sju slagene du skal bake til jul
Julemat
Oppskrifter julekaker

Er du i tvil? Dette er de sju slagene du skal bake til jul

Inviter familie og venner på juleverksted og bak julens mest klassiske småkaker sammen. Oppskriftene finner du her.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Med dette på helgemenyen er det garantert suksess
Dagens rett

Med dette på helgemenyen er det garantert suksess

Vi varter opp med et skikkelig festmåltid denne helgen som blir ekstra smakfull.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Får du tak i en liten kveite, skal du gjøre dette med den
Dagens rett

Får du tak i en liten kveite, skal du gjøre dette med den

Ovnsbakt pepperkveite er intet mindre enn et luksusmåltid, men som er uhyre enkelt å lykkes med.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Dropp gin tonic - prøv denne cocktailen med safran i stedet
Ukens drink

Dropp gin tonic - prøv denne cocktailen med safran i stedet

Gin er mer populært enn noensinne. Her får den ekstra smak av safran, og blandet med andre smaksforsterkere blir dette en drink du husker.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
Er du i tvil? Dette er de sju slagene du skal bake til jul
Julemat
Oppskrifter julekaker

Er du i tvil? Dette er de sju slagene du skal bake til jul

Inviter familie og venner på juleverksted og bak julens mest klassiske småkaker sammen. Oppskriftene finner du her.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Med dette på helgemenyen er det garantert suksess
Dagens rett

Med dette på helgemenyen er det garantert suksess

Vi varter opp med et skikkelig festmåltid denne helgen som blir ekstra smakfull.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Lag en skikkelig Lucia-fest
Julemat
Oppskrift lussekatt

Lag en skikkelig Lucia-fest

Her er historien om Santa Lucia og oppskriftene på lussekatter og tilhørende drikke, og et utvalg andre safransmakende søtsaker.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

Røykt eller urøykt pinnekjøtt?
Guide

Røykt eller urøykt pinnekjøtt?

Det er det store spørsmålet for pinnekjøttentusiastene - og dem blir det stadig flere av.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

Slik får blåskjellene Lucia-skrud
Dagens rett
Blåskjell i safransaus

Slik får blåskjellene Lucia-skrud

Det er lov å kose seg litt ekstra når det er Lucia-dag, og du vil bli overrasket over hvor godt blåskjell og safran hører sammen,

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Får du tak i en liten kveite, skal du gjøre dette med den
Dagens rett

Får du tak i en liten kveite, skal du gjøre dette med den

Ovnsbakt pepperkveite er intet mindre enn et luksusmåltid, men som er uhyre enkelt å lykkes med.

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her