En liten advarsel må jeg likevel komme med: Disse vinene lages og importeres i veldig små kvanta og mange er allerede utsolgt. Men noen flasker er forhåpentligvis mulig å få tak i av den jeg før har kalt Sør-Afrikas beste vin, Columella 2013, og som i denne siste årgangen nok en gang befester denne posisjonen.
Prisen er selvsagt høy, men så er det en vin som etterspørres på lik linje med det beste fra Europa. I motsetning til disse er den en blanding av druer fra i alt åtte vinmarker, som framstilles uten tilsetninger. Svovel tilsettes først ved flasketapping som gjøres etter ett år i store fat, og bare en tidel nye.
En av grunnene til at Eben Sadies viner er så imponerende, er at han primært bruker druer fra veldig gamle vinstokker - han er faktisk en av de fremste beskytterne av denne unike arven.
Les mer om Eben Sadies kompromissløse tilnærming
Beste kjøpet blant de hvite er utvilsomt T Voetpad 2014, en aromatisk drueblanding med stor konsentrasjon og virkelig imponerende frukt. Den smaker veldig godt allerede og vil lagre veldig godt. Minst 15 år.
Jeg smakte nylig storebror Palladius i 2007-årgang, og den har ikke beveget seg en millimeter siden sist som var for seks år siden. Palladius 2013 er også en superkonsentrert vin og en blanding av enda flere druesorter, men er i øyeblikket mer preget av fatmodningen enn T Voetpad. Den trenger en nærmere presentasjon. Navnet betyr sti på hollandsk og får sine druer fra en vinmark som ble plantet mellom 1900 og 1928. Den skal være en av de mest isolerte vinmarkene i hele Sør-Afrika og ligger helt nord i Swartland. Et område som kjennetegnes av tørt og varmt klima. Og ut av slike forhold kommer altså en hvitvin med super friskhet.
Den er et bevis på at vinverdenens matematikk ikke alltid er logisk. Den er som seg hør og bør gitt alderen på vinmarken, en såkalt field blend som betyr at alle druene plukkes og brukes samtidig og ikke hver for seg som jo er regelen for moderne vinframstilling. Med så gamle planter er naturlig nok utbyttet veldig lavt.
Eben Sadies viner er verken klaret eller filtrert hvilket gjør at de bør helles i karaffel, også i ung alder, for å unngå bunnfall. De oppfører seg aldeles magisk på matbordet, men er så rike og komplekse at de også smaker fantastisk alene.
