Det er derfor lite sannsynlig at nordmenn vil fukte sine ganer med Altitwine fra Yunnan i sør, søte hvitviner fra Xinjiang i vest eller den søte risvinen Tibetandry. Kineserne derimot kjøper vin for å vise at de har god smak og moderne stil.
Den kinesiske vinproduksjonen vokser hvert eneste år. Ifølge Johnson Qu fra China Wine Info produserte Kina i 2010 rundt en million tonn vin fra sine 72.000 hektar og 600 vingårder. Og i følge det franske senteret for vitenskapelige studier (CNRS) blir Kina verdens største vinprodusent innen 2018.
– Det handler om å vise ansikt, sier Zhu Li, tidligere vinprodusent som nå jobber for distributøren og importøren Vats Liquor Chain Store Management Co. LTD om vinsalgets fremgang i Kina. “Å vise ansikt” kan sammenlignes med å oppnå ære og er et kjent øst-asiatisk fenomen som finnes i både Kina, Korea og Japan. Man kan enten få ansikt eller miste ansikt. Ved å gi bort en dyr rødvin i gave til sjefen, for eksempel, eller by på dyr vin til maten i store selskaper, “får” man ansikt. Zhu, som har bodd lenge i Frankrike, fortsetter på perfekt fransk: ”Fortsatt drikker de fleste kinesere øl eller baijou (kinesisk sprit lagd av Durra-planten), men flere og flere får øynene opp for vin.”
Det er fortsatt få utenfor Kina som har hørt om og langt mindre smakt kinesisk vin. Om lag 90 prosent av det som produseres går til det hjemlige markedet, ifølge Jim Boyce, forfatter av bloggen grapeswallofchina.com, som tar for seg Kinas vinmiljø. Det er noen få merker som dominerer markedet; Great Wall, Changyu og Dynasty er de mest kjente, og ifølge Qu fra China Wine Info har førstnevnte i overkant av 20 prosent av det kinesiske markedet.
Mangfold og Mengde
Qu forteller at halvparten av alle vinranker i Kina er av typen cabernet sauvignon, noe som gjør at kinesisk vin er forholdsvis lik på smak. De andre mest brukte druene er cabernet franc, merlot, chardonnay, riesling og welschriesling.
Kina har mange områder hvor det dyrkes vindruer, alle med meget forskjellige forutsetninger og klima. I nordøst er Jiaodong-halvøya ved kysten kjent for å ha meget gode forhold for dyrking av vin, med mye sol og nedbør. Her dyrkes over 40 prosent av alle vindruer i Kina. I Hebei-provinsen ligger Changli-regionen med sin 300 år lange tradisjon for vinkultivering. Changli kalles ofte “Kinas Bordeaux” ettersom brorparten av all dyrkbar mark benyttes til vinformål. I Kinas største provins, Xinjiang, med sine enorme ørkener og muslimske befolkning, er det nå over 20 forskjellige vinprodusenter. Ifølge Qu er det mest søte viner av cabernet sauvignon, merlot og syrah som produseres her.
Også i nordvest finnes Ningxia-provinsen med avleiringsjord, tørt klima og mye sollys, hvilket gir gode forhold for vindruer. Regionen produserer alene 12.000 tonn vin i året. Provinsen regnes for den beste for dyrking av vindruer i Kina, og i det siste har tung investering gjort at dagens 3.000 hektar i løpet av få år skal kunne økes til 14.000. Det antas at Ningxia med dette vil kunne produsere opptil 100.000 tonn vin hvert eneste år.
Munker
De mere eksotiske regionene i Kina Yunnan og Tibet, satser også på produksjon av de edle dråpene og seiler opp som utfordrere. Pang Jian fra produsenten Shangri-La viser stolt frem Tibetandry, en risvin som etter sigende kan dateres tilbake til en oppskrift fra 1848:
– For mange hundre år siden kom det europeiske munker til Tibet. De blandet sine vintradisjoner med tibetanernes egen måte å lage risvin på, og kom opp med en meget spesiell vin, sier Pang og legger til smilende:
– Vi i Shangri-La sitter på oppskriften og i dag er dette en av de mest populære vinene i det sørlige Kina. Men jeg tror ikke du kommer til å like den for den er veldig søt, passer best til sjømat. Jeg får med en flaske hjem til prøving og kan bekrefte det søtlige innholdet. Pang sier at de årlig produserer 750.000 kasser og at de med det er den sjette største vinprodusenten i Kina.
I følge Pang er det imidlertid europeisk vin, og særlig rødvin, som er fremtiden. Shangri-La produserer selvfølgelig også druevin og har sitt eget “slott” ved navn Marna. Dette ligger i Yunnan og det fokuseres på kvalitet og eksklusivitet.
– Middelklassen og de rike begynner å få øynene opp for vin, sier Pang som mener de fattige og de unge fortsatt foretrekker øl og den lokale spriten baijou.
– Folk som vil vise at de er moderne og at de har god smak, kjøper gjerne rødvin for å imponere. Med sine 477.000 dollarmillionærer har Kina nok av pengesterke mennesker med behov for å vise seg fram. Det er denne målgruppen Pang ønsker å treffe og viser fram Altitwine. Denne er produsert i et område, Yunnan, som ligger nesten 2.000 meter over havet, i en av Shangri-La’s 200 hektar med vinmarker.
Made in China?
Men stor etterspørsel er ikke nødvendigvis godt nytt for kvaliteten på vin i Kina. Jim Boyce forteller at det er svært vanskelig å vite hvilke viner som er gode og hvilke som er dårlige, når man kjøper fra de store produsentene. Selv om en flaske kan koste så mye som 3.000 kroner, gir det ingen garanti for at innholdet matcher prisen.
– Kineserne drikker vin for å få ansikt, sier også Boyce og peker på at ”smaken dermed er noe underordnet”.
– Dessuten, fortsetter han, er etterspørselen mye større enn tilbudet og produsentene kan dermed tjene penger på å selge laber vin, framfor å satse på kvalitet.
– Det finnes mange produsenter som vet veldig godt hvordan det lages utmerket vin, men insentivene er ikke på plass for øyeblikket,” sukker Boyce. Det hjelper heller ikke at du kan risikere å finne noe helt annet enn det som står på innholdsfortegnelsen, når du kjøper en flaske kinesisk vin. Som i de fleste andre bransjer i Kina, er vinbransjen utsatt for forfalskning og uekte varer:
– De putter vin fra så forskjellige steder som Chile og Australia i hvilken som helst flaske og later som om den er kinesisk, avslutter Boyce sardonisk. Det er hos de store produsentene slike skandaler er blitt oppdaget. Men det finnes de som gjør det smått og som satser på kvalitet. Grace Vineyards produserer under en million flasker i året, men er ifølge Boyce de som produserer den beste vinen i Kina.
– Det kan være vanskelig å få tak i den, du finner ikke Grace Vineyards i den lokale butikken, sier Boyce.
Eksport
Zhu Li fra Vats Liquor medgir at flertallet av kineserne fortsatt ikke setter pris på god rødvin, men mener det går rette veien.
– Kina er et stort land med få vinkonsumenter, men det vokser veldig fort, sier Zhu. – Flere og flere kinesere er nå på jakt etter kvalitet, fortsetter han.
– Og de kjøper ikke bare utenlandsk vin; nå begynner kinesisk vin å bli viktigere, sier Zhu før han legger til at ”vi satser på kvalitet og kun ekte vare”. Men kinesisk vin er ennå ikke god nok eller kjent nok for eksport.
– Den eneste kinesiske vinen som blir eksportert i dag er nok gjennom kinesiske restauranter i utlandet, sier Zhu. – Og da forblir den en kinesisk vare uten gjennomslagskraft til nye markeder.
Svinekjøtt stekt i smult i kopperkjele er utgangspunktet for en av Mexicos mest populære retter, carnitas, som også er kåret til verdens sjette beste gatemat. Det vanligste er å spise dem som tacos.
Blant levende planter og grønn vegetasjon malt på veggene i restauranten Rosetta i Mexico by, serveres retter av Elena Reygadas, utnevnt til The World’s Best Female Chef 2023 av The World’s 50 Best Restaurants. Men det er ikke en vegetarrestaurant.
Svinekjøtt stekt i smult i kopperkjele er utgangspunktet for en av Mexicos mest populære retter, carnitas, som også er kåret til verdens sjette beste gatemat. Det vanligste er å spise dem som tacos.
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")