Hvem som laget den første hummusen, har det vært kranglet om i det østre middelhavsområdet, altså Midtøsten, i uminnelige tider.
Les denne artikkelen om hummusens opprinnelse
Så vel Tyrkia, som Syria, Libanon, Israel, Palestina og Egypt hevder å være opprinnelsen til kombinasjonen av kikerter, tahini som er sesamfrøpasta, hvitløk og sitronsaft.
Krangelen utviklet seg etter hvert til Hummus-krigen, som handlet først og fremst om Libanon mot Israel, siden den første mente at den siste tok eierskap til denne verdensberømte retten. Vi snakker altså om en verbal krig, helt uten våpen, men som også er et uttrykk for hvor viktig matkulturen er.
At hummus betyr kikerter på arabisk, det riktige navnet på retten slik vi kjenner den er hummus b’tahini, var god nok dokumentasjon på hvor retten stammer fra, for den libanesiske turistministeren på den tiden, Fadi Abboud.
Han tok i 2009 initiativ til å sette verdensrekord i hummus. Det første forsøket på to tonn, ble raskt kontret av israelerne som doblet mengden. Men libaneserne svarte like raskt og satte Guinness-rekord i 2010 med en hummus som veide mer enn 10 tonn.
Det ble slutten på Hummus-krigen, og rettens popularitet og utbredelse er større enn noensinne. Men hva som er den ekte hummusen, altså den mest autentiske oppskriften, kan vi bare glemme å få en enighet om. Altså om det er lov å kalle det hummus om den ikke inneholder kikerter, tahini, hvitløk og sitronsaft. Eller om det er greit å tilsette animalske ingredienser som yoghurt. Eller om hummus skal være helt finmost eller ha klumper. Den type uenighet lever vi fint med, det er den som gjør matlaging så fascinerende.
