Selv har jeg et spesielt forhold til bitterlikøren Cynar som går langt tilbake i tid. En flaske av den og av den franske bitterlikøren Suze overlevde lenge i barskapet. Smaken var så sær at ingen lot seg friste. Heller ikke på nachspiel.
Så Cynar er ikke noe du drikker som den er, det måtte i så fall være som medisin. Den fungerer imidlertid veldig godt i drinker. Ikke hvilken som helst drink selvsagt, men som en erstatning for andre typer bitterlikør. I denne negroniversjonen tar den over for den noe bitrere Campari.
Cynars vegetale/urteaktige karakter gir dessuten negronien en artig tvist. Summa summarum snakker vi om en mer lettdrikkelig og litt svakere negroni.
Det som gjør Cynar spesiell, er at den er laget med artisjokkblader. Noe som høres som en litt vill ide. Men artisjokk - Cynara scolymus på latin - har også bittertoner som mildnes når den varmebehandles. Så det er muligens utgangspunktet. Selvsagt kommer den fra Italia som er en av de største dyrkerne av artisjokk. Oppfinnelsen skjedde rundt 1950, og drikken er ment å brukes som en amaro - som har til formål å stimulere fordøyelsen.
Når den mikses i en drink som Cin Cyn - beholder den helt klart denne effekten, men blir litt lettere å svelge.
Du kan også prøve denne oppskriften med Cynar
Se våre andre oppskrifter på negroni
Her kan du søke i Apéritifs drinkbase med over 2000 oppskrifter
Bli abonnent på Apéritifs Mat & vinklubb og oppnå store fordeler samtidig
