Om du i det hele tatt drikker te er sannsynligheten stor for at du allerede har drukket te fra Sri Lanka. Ganske enkelt fordi Sri Lanka er en av verdens ledende tenasjoner. Med sine drøye 300 millioner kilo kommer de på fjerdeplass etter Kina, India og Kenya.

Øya het nemlig Sri Lanka til den ble britisk kronkoloni i 1802 og døpt om til Ceylon. Og det var opprinnelig kaffenasjon den skulle ha vært, for like etter at slaveriet ble opphevet i en annen engelsk koloni, Jamaica, som da var verdens ledende kaffeprodusent, måtte engelskmennene se seg om etter et nytt sted med egnet klima og billig arbeidskraft. Valget falt på Ceylon. Klimaet var perfekt, men sinhaleserne hadde det i grunnen bra som de hadde det og så ingen grunn til å slave for luselønn for engelske plantasjeeiere.

Dette løste de samme plantasjeeierne ved å hente tamiler fra Sør-India bare noen kilometer unna. Tamilene ble flyttet i samme rasende tempo som land ble ekspropriert (stjålet) og nye trær plantet. På få år ble Ceylon en stor kaffenasjon. Så døde kaffetrærne mer eller mindre kollektivt av plantesykdommen "Coffee rust", og etter litt prøving og feiling gikk man over til te.

Siden te er enda mer arbeidsintensivt enn kaffe, var den indiske tamilinnvandringen raskt oppe i 500.000 eller en åttedel av landets befolkning. Innflytterne var hinduer og sinhaleserne buddhister. Slikt blir det som kjent ofte krig av, folkeslag mot folkeslag, religion mot religion, skikk mot skikk og eiendomsrett mot eiendoms rett. Litt å bite i med andre ord for Erik Solheim og de andre norske fredsmeglerne der nede.

Vi får håpe at de samme meglerne liker fin te, for da er de i sannhet kommet til rett sted og til rett tid. Ganske enkelt fordi det først i de senere år er blitt sving på landets teproduksjon. All tedyrking var i utgangspunktet ikke bare engelsk, den var erkeengelsk, med teagardens, estates trimmede rosebusker og velfrisere plener til å spille cricket på (fremdeles landets nasjonalsport). Og den eneste sporten som faktisk praktiserer lange "teabreaks" i stedet for pauser.

Det meste av teen forlot derfor Ceylon som råvare i bulk for så å bli bearbeidet i hjemlandet. En av pionerene var forresten Thomas Lipton. Nå var han ingen stor tedyrker. Hans geni lå i logistikk, markedsføring og reklame. Han snakket i slagordstil som en amerikansk presidentkandidat og var i likhet med disse bare middels opptatt av substansen. Der var han over 100 år forut for sin tid, og sluttresultatet er nå blitt en global markedsandel på 15 prosent og et ikon av en merkevare i den gule teposen.

I løpet av de neste 50 årene vokste Ceylon til å bli den ledende eksportør av svart te, men like etter annen verdenskrig begynte så tingene å endre seg radikalt. I 1948 fikk øya sin selvstendighet, og i 1972 ble republikken etablert og navnet endret tilbake til det opprinnelige Sri Lanka. Men det gjaldt og gjelder ikke den tungt anglifiserte teen. Den ble hetende det den var innarbeidet som: Ceylon-te. En merkevare så god som noen. Akkurat det valget har nok vært en smertelig prosess i den nye nasjonen, men i logoen til The Tea Board står det som et forklarende kompromiss: Ceylon Tea fra Sri Lanka.

Så kom en lovendring med det mål og overføre teproduksjon og eksport på lokal hender: Dette førte til at svært mange engelske plantasjeeiere bokstavelig talt tok med seg buskene sine og dro til en annen koloni, Kenya, som raskt vokste til tredjeplass på verdens produksjonsstatistikk, og det uten at de fleste engang vet at de dyrkes te der.

Dette førte unektelig til et kraftig tilbakeslag for te fra Sri Lanka, og borgerkrig, politisk uenighet og vanstyre var heller ikke fremmende for utviklingen. I løpet av få år falt man ned fra en ledende posisjon ned til en ydmykende 8. plass blant verdens teproduserende nasjoner. Dette førte også med seg at Sri Lanka mistet overgangen til teposeteknologi da den kom og tradisjonelle kjøpesterke markeder gikk tapt.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe for noe, for dette tvang også fram nytenking, og det har også vokst fram en stadig sterkere nasjonal teindustri. Andelen av bulk-te falt til under 60 prosent, og en stadig større del av verdiskapningen skjer nå på hjemmebane. Produksjonen er nå ferd med i bli diversifisert og Ceylon har begynt å gjøre et solid innhugg i markedet for spesialte, og spesielt på det amerikanske markedet.

Dynamiske Dilmah

Noen har valgt å gå enda lenger og legger seg helt i front av utviklingen på temarkedet som produsenten Dilmah. Ikke bare har de lansert en egen merkevare som slåss om tredjeplassen blant de globale merkene med indiske Twinings, men de er også i ferd med å gå inn på det lukrative markedet for ferdigte på flaske og boks. Dilmah har også allerede etter Starbucks-modell etablert 65 egne T-Barer i sine hovedmarkeder i Øst-Europa og den første amerikanske er åpnet i San Diego med ambisjoner om 200 nye innen 2015.