Det gule og vernede trehuset er blitt en hjemmekoselig institusjon i Trondheim. Baklandet Skydsstation er kjent for å være mobilfri, og ha et interiør som oldemor og mormor kan kjenne seg igjen i.
Men mest av alt: å være kjent for sine silderetter.
I det siste par årene har kafeen gradvis satset tyngre og tyngre på sild og snaps, noe som har vist seg å bli satt pris på. Før kunne man bare spise sild før jul og andre høytider, men nå er det altså mulig å få sildetallerken hele året. Men det er likevel fredag, lørdag og søndag det virkelige sildegildet tar til. Da er det dansk sildebord – Danish Herring Buffet – på Baklandet Skydsstation, og der kan gjestene forsyne seg etter eget forgodtbefinnende. For ordens skyld; det serveres sildetallerken alle dager sildebordet ikke er der.
– Det er bare sånn det er. Her skal vi ha sild og akevitt, sier Gurli Riis Holmen (58), som selvsagt er dansk.
Sildesnakk
Hvorfor sild?
– Man kan si mye om sild, at det er havets sølv og at våre forfedre har overlevd på å
spise det og alt det der. Sild er en veldig sunn fisk, som visstnok skal ha ekstra omega 3 i seg, for den som er opptatt av sånn. Men mest av alt er sild veldig skandinavisk, sier Gurli og legger til:
– Det er latterlig, men silda vi får tilsendt fra Danmark er hentet opp på Brekstad på den andre siden av fjorden, sier hun.
På sildemottaket på den andre siden av fjorden legges silda, med mageinnholdet intakt, i rent salt, ikke saltlake. Og slik blir silda liggende i seks til åtte måneder, før den blir brakt til Hirtshals, der den blir skyllet og lagt i lake.
Så, når silda ankommer den rette siden av fjorden, til Trondheim og Baklandet Skydsstation, starter en ny prosess.
– Jeg lager jeg min egen lake, mange forskjellige selvsagt, og der alle har til felles at det kun brukes epleeddik. Så har jeg selvfølgelig i løk, pepperkorn og laurbærblad. Vi har til enhver tid åtte til femten forskjellige typer – en med masse blåbær, en med appelsin, sitron, ingefær/honning, sennep og fersk dill – og en fersk sild som vi også steker – men jeg kan selvsagt ikke røpe alle ingrediensene, sier Gurli og ler.
– Det lille jeg kan si, er at det er avansert det vi driver med, men det gjør ikke noe, sier hun.
Hav og fjell
– Men det er noe jeg nesten må fortelle. Da vi feiret tjueårsdagen til Baklandet Skydsstation 8. mars i år, på kvinnedagen, laget vi en hel sildefilet med vår egen akevitt, pluss sherry, tyttebær, løk, dill og multer, ikke noe annet, og jeg skal love den var god. Vi planlegger å ha sildefileten på menyen, men aldri på sildebordet for da forsvinner den med det samme. Den kommer til å hete Havets sølv med fjellets gull, sier Gurli Riis Holmen.
Det skulle kanskje være unødvendig å nevne at Skydsstationen baker rugbrødet selv. Salatene er også laget fra bunnen av.
– Vi har mange forskjellige salater, blant annet en dansk-italiensk salat. Potetsalaten er laget av mandelpotet fra Frosta, forteller hun.
Mandelpotetene og grønnsakene henter hun forresten selv. Skjønt ikke helt. Den sju mil lange bilturen til halvøya Frosta, bygda som gjerne kalles Trondheims kjøkkenhage, gjør hun gjerne sammen med svigermor.
– Det er fint å sitte sammen med noen i en bil og bare prate. Reisen går raskere da. Tirsdager har jeg som regel tid til å ta turen, det er dagen jeg kan få unna det praktiske, sier hun.
Sterke saker
Baklandet Skydsstation har også et respektabelt utvalgt av sterke saker. I skrivende stund er det mulig å velge mellom 192 ulike typer akevitt av ulik nasjonalitet, mest norsk og dansk.
– Vi har vår egen akevitt også. En som ikke bare passer for sild, men til alt vi serverer. Mange sier de ikke liker akevitt, men denne er en veldig hyggelig en som alle kan drikke, sier Gurli.
At Baklandet Skydsstation er blitt en symbiose av det danske og trønderske, er neppe en tilfeldighet. Jo, forresten litt. For da Gurli ankom jobben sin på jernbanekaféen i Trondheim i 2008, oppdaget hun en lapp der det sto at hun kunne ringe et nummer hvis hun hadde fem minutter. Hvem som ventet i den andre enden, fikk hun ikke vite. Da hun slo på tråden, fikk hun et tilbud hun vanskelig kunne si nei til: Å kjøpe Baklandet Skydsstation, og drive kafeen videre. For Baklandet Skydsstation feiret altså tjue år som kafé i 2017, men det er altså i de siste åtte-ni årene innehaver Gurli Riis Holmen og ektemannen Olaf Holmen har drevet den etter en seriøs runde med oppussing. Med suksess, kan man si. I 2012 høstet kafeen lovord av magasinet National Geographic Traveler, som mente den gamle skysstasjonen kanskje var den koseligste kafeen i Skandinavia. Den lille kafeen langt der i nord ble kåret til årets kafé.
Undertøy i bakgården
Hvis du er heldig og får vindusplass, kan du foruten å se syklistene fare forbi, også ta en gløtt på spiret til Nidarosdomen. Det er uvisst om bygget har vært en skysstasjon, men det vi i alle fall vet, er at den eldste delen er fra slutten av 1700-tallet. At det henges opp undertøy i bakgården, er høyst naturlig. Et størhus har en gang stått der, og det ble vasket både sent og tidlig. Nå er størhuset blitt integrert i kafeen, og fungerer som en intim bakgård med himmelen som tak – med tøy flagrende over.
Den som ikke går for sild, kan saktens finne annet. For eksempel Jons fiskesuppe, med tomat, sei, laks, gulrot og selleri, samt bacalao og lun leverpostei med bacon og sopp. Den som allerede er fylt opp, kan forsøke hjemmelaget kakao, du vet, den av gamle sorten. Eller Klapp-kak eller svele-akevitt.
– Det er mange som spør om veien videre, hva som er det neste. Jeg tenker at dette er plassen jeg brenner for, dette er livet mitt. Planen er å ta én ting om gangen, og stadig gjøre det bedre. Jeg kan ikke lage mange nye retter, men heller holde på det vi har og ikke minst – være gode til det, sier hun og legger til:
– Jeg vet ikke hvor mange gjester vi har i løpet av et år, og vil ikke vil vite det heller. Og ketchup har vi kun én gang i året. På 17. mai når vi serverer pølse til barna, sier Gurli Riis Holmen.
