At et utenlandsk vann, og det til og med fra de britiske øyer, nærmere bestemt Wales (Ty Nant), slår ut norsk mineralvann er kanskje overraskende, og mer enn vi liker. Men lett å forklare likevel, for på Kontinentet har lett kullsyreholdig bordvann lange tradisjoner. San Pellegrino og Badoit er klassikere i så måte.

 

Men prisen for importert vann er relativt høy. Det er den ikke for beste norske i denne klassen: Macks Arctic Water som hevder seg svært så godt. Den nordnorske friskheten tilsatt kullsyre og næringssalter var tydeligvis det som skulle til for å overbevise panelet. Storselgeren Farris har et for sterkt saltpreg til å bli satt nok pris på i en blindtest. Men som et av Norges sterkeste varemerker kommer dette poenget nok i annenrekke. For mange er Farris ensbetydende med et godt vann; dermed basta.

 

Nordmenn har imidlertid mer vane for å drikke vannet naturell, og rett fra springen. Men alle meldingene om en stadig dårligere vannkvalitet skremmer mange til å drikke vann fra flaske. Og det er vann uten kullsyre som øker mest i vannsegmentet i følge Pripps-Ringnes. Imsdal heter den store vinneren salgsmessig, også i følge vår test. Et rent og godt vann. Leverandøren tilbyr dessuten serveringsstedene elegante vannkarafler med Imsdal diskret trykket på glasset. At Imsdal gjør det så bra er trolig fordi vannet er rent og godt uten for mye mineraler som ofte setter et uønsket særpreg i form av bismak.

 

I denne klassen hadde vi med en luring, nemlig vann rett fra springen. Det ble smakløst ved siden av flaskevannet. En annen luring er dessuten vannet fra Pure Water Companys vannrensesystem. Uten tvil langt bedre enn vannet fra springen, og nesten på høyde med med de bedre flaskevanntypene.

 

Blindsmaking av vann er mye vanskeligere enn det høres ut som. Vanskelig fordi det er færre knagger å henge aromaene på. Det skal jo helst ikke lukte noe av vannet (bortsett fra smakstilsatte vannprodukter). Og farge er jo utelukket. For vann uten kullsyre er det vannkvaliteten alene som vurderes. For vann med kullsyre kommer kvaliteten på boblene i tillegg. Store og mange bobler gjør at vannet ikke oppleves som særlig behagelig, verken i munnen eller etter at det er konsumert. Et godt bordvann, som skal serveres til mat og gjerne også vin, må tilfredsstille en rekke krav. De to viktigste er: Dempet kullsyreinnhold (mange, små og fine bobler) og lavt saltgehalt.

 

Testen omfatter også mineralvann tilsatt kullsyre og smak. Generelt sett er ikke denne vanntypen å anbefale til mat, og i hvert fall ikke ved siden av vin. Kvaliteten på de smakstilsatte produktene er ikke på langt nær så høy som for de som bare inneholder kullsyre. Kunstig og syntetisk er fellesnavner for smakstilsetningen enten den er lime eller sitron. Bortsett fra Arctic Water Lime/Sitron og Vichy Nouveau Grapefrukt som begge får panelets godkjenning.

 

Smakspanelet bestod av Apéritifs faste smakere Remi Madsen, kjellermester, Hotel Continental, Christine Rein, restaurantsjef, Bagatelle og Knut Aanonsen, vinkelner, Statholdergaarden.

Testen, som ble gjennomført 7. september, omfatter alle de aller fleste vanntyper i salg i Norge. De ble smakt blindt i følgende rekkefølge: Stille vann, vann med kullsyre og vann med kullsyre og smak. Panelet fikk ingen opplysninger om produktene, utover gruppe, før smaking. Paneldeltakerne forlot dessuten lokalet mens vannet ble helt i glassene, slik at de ikke skulle ha noen mulighet til å avsløre glassenes innhold. Først etter at poenggivingen var avsluttet, ble det kjent med den enkelte vanns identitet.

 

Meget god kvalitet *****

God kvalitet ****

Middels kvalitet ***

Under middels kvalitet **

Bør unngås *

 

Antall stjerner er fremkommet som et gjennomsnitt av paneldeltakernes evaluering av det enkelte produkts kvalitet uten hensyntagen til hva det koster.

 

Pripps-Ringnes

Vannet kommer fra dalen med samme navn ved foten av Rondane. Kilden er underjordisk og godt beskyttet mot vær og vind. Vannet holder konstant 5 grader mens det er i kilden som for øvrig ble kommersialisert i 1971.

Panelets vurdering: God smaksfylde og friskhet. Kalkaktig preg, men ellers svært rent og bløtt vann.

 

*** +

Boulevard Beverage Group

Kilden som befinner seg i Vosges-fjellene i østre Frankrike, ble oppdaget i 1853 av en advokat hvis nyreproblemer ble kurert etter å ha drukket vannet. Det har relativt høyt mineralinnhold, men lite salter (sodium). Produksjonen er over dobbelt så stor som Perrier og er blant franskmenns yndlingsvann. Dette mener panelet: Ren, ganske nøytral smak, med antydning til en litt tung bismak. Ellers OK.

 

Kilden er vannet fra springen. Et finurlig system gjør vannet velsmakende og friskt ved å både rense og fjerne lukt og smak i tre operasjoner. Vannet sirkuleres kontinuerlig gjennom en kjøler, for øvrig samme systemet som brukes til øl, slik at friskhet og temperatur er optimalt når tappekranen åpnes.

Slik smaker det: Friskt, lett vann. Noe enkelt vann rent smaksmessig, men munnfølelsen er behagelig.

 

*** ÷

Hansa-Borg Bryggerier

Olden kommer fra Blåfjellskilden i Olderdalen i Nordfjord, fra det innerste av Jostedalsbreen. Tapperiet som er lokalisert rett nedenfor kildens utspring, er etablert av lokale entusiaster med 60 prosent kapitalstøtte fra Hansa.

Panelets mening: Metallisk bismak skjemmer et ellers friskt og godt vann.

 

** +

Fellesmeieriet

Vannet kommer fra en kilde utenfor Kristiansand.

Panelet sier: Flatt, litt tungt og smakløst.

 

 

**** +

Brewery Int.

Ty Nant er kildevann fra Wales som er tilsatt relativt lite kullsyre. Dette smaker det av vannet: Små, elegante bobler. Godt og friskt i munnen, smaksnøytralt. Et flott vannfølge til mat og vin.

 

Macks Ølbryggeri

Rent vann fra de nordnorske høyfjell tilsatt næringssalter og kullsyre.

Om dette mener panelet: Fine bobler, fin friskhet, men panelet var usikker på om den var ekte. Vannet har imidlertid god fylde og mineralskhet. Et velsmakende vann både til mat og alene.

 

**** ÷

Boulevard Beverage Group

San Pellegrino kommer fra tre ulike kilder i de italienske alper sju mil nordøst for Milano. Mineralinnholdet er høyt. Kullsyren tilsettes ved flasketapping. Kildevannet var berømt som det magiske vannet allerede på 1300-tallet og skulle angivelig kurere både fordøyelses-, lever- og nyrebesvær.

Panelets vurdering: Små, fine bobler. OK friskhet, tydelig mineralpreg. Et mat- og vinvennlig vann.

 

Vectura

Badoit kjennetegnes av et lavt mineral- og kullsyreinnhold. Kilden til Badoit er den samme som Evian, det kjente franske vannet uten bobler.

Dette smaker vannet: Dempet kullsyreinnhold. Boblene er imidlertid meget fine. God og ren smak, behagelig munnfølelse, litt mye mineraler trekker ørlite ned. Må drikkes godt avkjølt. Passer veldig godt ved siden av vin.

 

*** +

Aass Bryggeri

Vannet kommer fra Glitrevann (derav navnet) i Finnemarka. Uttaket ligger dypt slik at renhetsgraden er høy. I tillegg renses det én gang til på tapperiet. Ved tapping tilsettes kullsyre og natriumbikarbonat.

Slik smaker det: En del kullsyre, relativt store bobler. Men smaken er frisk og ren, om enn kanskje litt nøytral. Et balansert saltinnhold trekker opp. OK til mat.

 

En del kullsyre, boblene er små og fine, men litt for fremtredende. Et friskt og enkelt vann.

 

*** ÷

Boulevard Beverage Group

Perrier er et av få mineralvann med naturlig kullsyre. Mineralinnholdet er relativt lavt. Kilden som ligger midt i Languedocs vinmarker ble kommersialisert i 1906 av en engelskmann. Produksjonen er i dag på over 300 millioner liter. Panelets vurdering: Mye bobler som blir litt for påtrengende, litt flat og tung stil.

 

Pripps-Ringnes

Farris-kilden utenfor Larvik er landskjent. Den er naturlig i den forstand at vannet ikke må pumpes til overflaten. Mineral- og særlig saltinnholdet er høyt selv om det er dempet i forhold til "hvit Farris" som nå ikke lenger er i salg. Kvaliteten er blitt målt siden 1909 og holder et jevnt nivå, alderen til tross; kilden er nemlig nesten 10.000 år gammel.

Vår vurdering: Bra kullsyre (mange små bobler), mineralsaltene dominerer imidlertid smaken for mye. Anbefales ikke ved siden av vin. Også tvilsom til mat.

 

** +

Pripps-Ringnes

Vannet kommer fra en underjordisk kilde i et norsk fjellområde, og har et dempet mineral- og kullsyreinnhold.

Smaken: Små fine bobler, men en lite tiltalende bismak trekker ned.

 

* +

Hansa-Borg Bryggerier

Ufrisk duft, kjemisk og kalkaktig i smaken, emmen avslutning. Panelet var enstemmig i sin dom.

 

 

*** +

Macks Ølbryggeri

Ikke helt troverdig sitrusduft. Smaken er frisk, fine bobler, et leskende vann som er godt å drikke alene som tørsteslukker. Men duften gir minus.

 

Pripps-Ringnes

Dempet duft og smak. Som smakstilsatt mineralvann burde det ha vært noe mer. Men munnfølelsen er god og boblene fine.

 

*** ÷

Pripps-Ringnes

Dempet sitrusduft. Middels store bobler, litt emmen smak og litt for lite sitrus.

 

Pripps-Ringnes

Syntetisk duft av sitronskall. Masse lime og kullsyre. Frisk i og for seg, men ikke helt i balanse.

 

Aass Bryggeri

Behagelig limeduft. En del kullsyre og litt uharmonisk i smakstilsetningen.

 

Aass Bryggeri

Avdempet sitruspreg både i duft og smak. Fine bobler, men smaken henger ikke sammen.

 

Hansa-Borg Bryggerier

Ubehagelig og kunstig sitronduft. Smaken er like ufrisk og syntetisk. Huff.

 

Pripps-Ringnes

Lite sitrus både i duft og smak. Saltpreget tar overhånd. Meget uharmonisk smakskombinasjon.