Hemmeligheten bak de feirete vinene fra Castello di Fonterutoli midt i hjertet av Chianti Classico ligger i terroir'et, altså kombinasjonen av jordsmonnet og de klimatisk forhold: - Vår eiendom er unik i den forstand at vinmarkene er spredd på fire ulike parseller, som alle ligger på ulik høyde over havet og med forskjellig eksponering. Vi kan derfor arbeide med råvarer fra fire forskjellige mikroklima, og det er en klar styrke, understreker Francesco Mazzei som sammen med broren Filippo og faren Lapo styrer familieskuta.
- Druene fra de to høyestliggende parsellene gir stor grad av eleganse til vinen, mens de lavere liggende parsellene bidrar med større kraft. Med så ulike karakteristika i druematerialet er alle vinene blandinger av flere parseller, bortsett fra Siepi som kommer fra én enkelt vinmark, sier Mazzei.
- En vins kvalitet er nøye knyttet til dens personlighet som igjen springer ut fra dens opprinnelse, i form av jordsmonn og klima. Personlighet og en unik identitet kan ikke skapes gjennom teknologi og kunnskap som jo er tilgjengelig i likt monn for alle vinprodusenter over hele verden. Derfor kanaliseres 80 prosent av ressursene til arbeidet i vinmarkene, og resten til det enkleste, nemlig det å lage selve vinen, er den ublyge påstand fra Mazzei hvis familie er like bundet til Chianti Classicos jordsmonn som vinstokkene som produserer familiens viner.
Vendepunktet
Med 600 års historie som vinprodusenter i området og med permanent adresse Fonterutoli siden 1435 må vi anta at Mazzei'ene vet hva de snakker om. Lang historie er imidlertid ikke på langt nær nok til å gi viner av topp kvalitet. Dagens generasjon av Mazzei'er kan takke faren Lapo for sin fremsynthet og sitt engasjement på 60-tallet for å løfte ikke bare Fonterutoli men også hele Chianti Classico-området opp fra passivitet i forhold til kvalitet.
Blant annet startet han en omfattende testing av hvilke druetyper som kunne egne seg å blande med sangiovese.- Først plantet vi noe cabernet sauvignon og deretter merlot. Men langt viktigere for kvaliteten på den endelige vinen har arbeidet med å redusere utbyttet vært. Vi holder det nede på 7-900 gram pr vinstokk hvilket er svært lavt, og det betyr mindre enn én flaske ferdig vin pr plante. Parallelt har vi økt plantetettheten fra 2500 til 5-6000 planter pr hektar. Tidligere, før traktorene entret vinmarkene på 50-tallet, var det vanlig å plante opp mot 10.000 vinstokker pr hektar, så dette er ikke på noen måte nye takter i Chianti, understreker Mazzei.
Men kombinert med moderne teknologi og kunnskap er resultatet svært konsentrerte viner med masse frukt og intens farge. - Vi er imidlertid fortsatt på veien til dit vi ønsker å være. Investeringer i vinmarken er alltid langsiktige og den beste frukten har vi ennå til gode å høste. Selv om 1999 til fulle viser at ikke bare vi men hele regionen er på vei mot stjernene, lover Mazzei som sier at det virkelige vendepunktet for så vel Fonterutoli som for resten av regionens kvalitetsprodusenter, var 1995.
Chianti Classico 2000
Fra og med denne årgangen redesignet Mazzei'ene porteføljen sin etter slottsprinsippet. På toppen er slottsvinen, Castello di Fonterutoli, andrevinen Chianti Classico Fonterutoli, basisvinen Badiola og enkeltvinmarksvinen Siepi. Dessuten den noe mindre klassiske Brancaia.
- Fordelen med slottsprinsippet er at årgangen bestemmer volum for toppvinen. I 98 laget vi en tredel færre flasker enn i 97. Vårt mål er å fokusere på en super-chianti i stedet for en super-toskaner siden det er chianti som er vår arv, og det etter vår mening er helt feil å satse de beste råvarene på noe som ikke har røtter i vår historie, understreker Mazzei.
Selv om sønnene tar mer og mer over driften, står faren Lapo fortsatt på barrikadene for å vokte familieskatten. Men siden Mazzei'ene først og fremst har vært forretningsmenn, så også Filippo og Francesco, har behovet for å knytte til seg den beste ekspertise innen druedyrking vært tydelig. Og lykken har stått dem bi, for vinkonsulenten Carlo Ferrini har, blant annet gjennom sitt tiårige arbeid hos Fonterutoli, oppnådd ry som verdens fremste ekspert på sangiovese. Han ledet arbeidet i forskningsprosjektet Chianti Classico 2000 hvor målet var å finne frem til de beste klonene for regionen. Et arbeid som også ga ham tittelen Årets ønolog 2000.
Bedre balanse
I alt fire sangiovesekloner er sertifiserte som best egnet for Chianti Classico. Hos Fonterutoli har fokus i stor grad vært å finne de riktige klonene for de mange forskjellige mikroklimaene og jordsmonnene. - For den klonen som gir best resultat i Siepi-vinmarken er uaktuell i Fonterutoli-parsellen, hevder Mazzei.
Siepi er nemlig den lavestliggende vinmarken (260 m.o.h.), som med sin sør-sørvestlige helling har det aller beste terroir'et av alle de fire parsellene. Resultatet er en kraftig og konsentrert vin (i 98-versjon) av 50/50 sangiovese og merlot. Fargen er svært mørk, duften følger opp taktene med mye mørke bær særlig skogsbær, og selvsagt fat.Smaken er svært fyldig og rund med masse kraft og sødme men likevel behagelig saftig. Ettersmaken er lang med søtlige aromaer av kaffe og sjokolade.
Den innsmigrende stilen som preger hele porteføljen er delvis et resultat av at mosten under gjæringen ikke utsettes for stress. - For det første bruker vi koniske tanker. Dessuten presser vi skallene, som danner seg på toppen av gjæringstankene forsiktig ned i stedet for å pumpe dem tilbake over toppen. Resultatet er at færre druesteiner knuses under maserasjonen og dermed får vi en bedre balanse mellom frukt og tanniner i tillegg til bedre fargeuttrekk, hevder Mazzei.
Yngst og eldst
Et annet resultat er at vinene er drikkeklare allerede i ung alder. Ikke bare Siepi men også Castello di Fonterutoli er et godt eksempel på dette. Druene som er 90 prosent sangiovese og resten cabernet sauvignon, kommer dels fra Siepi-vinmarken og dels fra Fonterutoli (450 m.o.h., vest-sørvestvendt). Denne kombinasjonen gir en saftigere og mer elegant stil enn Siepi, uten at det har gått på bekostning av kraften. Til tross for at oppholdet i fat er lengre enn for Siepi er det bedre integrert. Utrolig vellykket. Om 97-versjonen sier Mazzei: - En veldig levende vin som forandrer seg hver gang jeg smaker på den.
Men det er den vanlige chianti classico som oftest må representere husstilen. Noe den gjør med stor grad av suksess. Denne rene sangiovesevinen henter sine druer fra ikke bare Fonterutoli-vinmarken men også Badiola og Belvedere. Veldig god, rund duft og smak av søtlige bær og snev av animalskhet og jordsmonn.
Basisvinen Badiola er langt merungdommelig og krydret i stilen. Den lages av druer fra de yngste og de eldste vinstokkene (fra vinmarker som snart skal replantes). Fremstillingen gjøres med tanke på at vinen skal drikkes tidlig. Den får 6 måneder i amerikanske fat etter tankgjæringen, noe som forklarer det litt atypiske preget.
Foto: Claes Löfgren
