Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Den italienske vinprodusenten Masi har et godt grep om norske vinvaner, og det er ikke på grunn av at vinene selges i boks, men fordi forholdet mellom pris og kvalitet er riktig.  Og ikke minst fordi du sjelden blir skuffet. En av de som aldri gjør det er Masi Campofiorin 2010 (3339) som nå har byttet til årgang 2000 samtidig som prisen er satt ned seks kroner.

Den er imidlertid fortsatt ung og noe lukket og vil derfor gi større glede på dette stadiet om den dekanteres. Duften er god med søte mørke bær, kirsebær, svisker, fat, karamell og animalskhet. Smaken er saftig og sødmefylt med veldig gode syrer og et fyldig syltet kirsebærpreg som holder seg helt ut i finishen. Fatet er fortsatt ganske tydelig men ikke dominerende. Denne vinen trenger smaksrikt matfølge som lettere vilt, årslam eller velhengt okse.

2000 er den 30. årgangen av suksessvinen som altså kun lages i de beste årene. Siden første gang i 1964 er det imidlertid kun sju årganger som er blitt underkjent. En slik policy er normalt forbeholdt langt dyrere viner, men Campofiorin har en spesiell posisjon hos Masis ledelse siden det var den første eksperimentvinen. Siden har forskning spilt en svært viktig rolle i arbeidet for å øke kvaliteten og renomméet for Venetos viner. For 40 år siden var det nemlig ikke veldig godt.

Campofiorin har imidlertid forandret seg siden starten. Mens den opprinnelige metoden som for øvrig er veldig gammel, innebar å helle ferdiggjæret valpolicella på det ennå aktive bunnfallet i fatene hvor den langt kraftigere amaronevinen hadde vært. Slik økte både fylden, tanninmengden og alkoholstyrken i den nye vinen.

Metoden som har vært brukt siden 1985 gir sannsynligvis et mer harmonisk og renere produkt siden to tredeler av basisvinen tilsettes halvtørkede druer som er lett presset, i forholdet 2:1. Den andre gjæringen starter som resultat av alt sukkeret og den naturlige gjæren som finnes i skallet på disse druene. Resultatet er mer fruktsødme samt mykere tanniner. Den siste tredelen lages i henhold til den opprinnelige resepten.

Om den moderne Campofiorin er mer lagringsdyktig enn før, er vanskelig å dokumentere, men at 2000-utgaven vil utvikle seg de nærmeste 10 årene er hevet over en hver tvil. Uansett er det ikke mange viner i denne prisklassen som kan skilte med en tilsvarende forventet levealder.

Den andre gladmeldingen fra Masi skal nytes her og nå, mens den er frisk og fruktig, noe den er til gangs. Masi Modello delle Venezie Bianco 2013 (41634). Denne hvite vinen basert på den lokale druen garganega samt noe pinot grigio og pinot bianco slår beina under de aller fleste hvite boksviner under 300 kroner. Dessuten har den plastkork, så innholdet er sikret mot ubehagelige aromaer. Det er mye hyggeligere å sette en skikkelig vinflaske på bordet, det må  nok selv den mest innbitte boksvinforsvarer innrømme.

Den lette restsødmen gjør at den fint kan brukes til litt krydret mat, gjerne reker med salsa eller majones tilsmakt med chili eller andre rike kryddere. Mange vil nok synes den er deilig å nyte som den er en sval sensommerkveld.

Masi nøyer seg imidlertid ikke med å være førende i Veneto. Metodene med å bruke tørkede druer i vinfremstillingen er eksportert til Tupungato i Mendoza, Argentina. Her er det naturlig nok malbecdruen som er konge, men den får følge av den viktigste venetodruen, nemlig corvina. Metoden beskrevet for Campofiorin er videreutviklet ved at tørkede corvinadruer tilsettes malbecvinen etter dens første gjæring. Dermed setter en ny gjæring i gang og nye aromaer utvikles samtidig som alkoholstyrken øker.