I mange år var Dopff & Irions gewürztraminer nærmest symbolet på og den eneste referansen til Alsace for norske restauratører. Fortsatt er posisjonen sterk til tross for økende konkurranse. Noe vinprodusentens direktør Robert Pauget er glad for. Og det er som fortjent, for Dopff & Irions suksess i dag skyldes i stor grad Paugets klarsyn og utrettelige innsats.

På 70-tallet fikk nemlig vinhuset Dopff & Irion som er resultatet av at to familier fra Riquewihr i 1945 gikk sammen etter å ha produsert vin på hver sin kant i 300 år, store finansielle problemer. Pauget overtok ledertrøya i 1983 og gjorde om på det meste. Blant annet ble volum halvert først og fremst ved å redusere avlingen som har vært, og til dels fortsatt er, Alsaces felles mare.

Men det viktigste trekket Pauget gjorde var å totalt omplante 27 hektar med egne vinmarker med druer som gewürztraminer, riesling, (tokay) pinot gris, pinot noir og litt muscat. Vinmarkene fremstår nå som idealbildet med moderne lav oppbinding for å holde avlingen nede, ugress mellom radene og tilnærmet økologisk drift.

Selvfølgelig benyttes også metoden grønn innhøsting som innebærer å kutte en del av druene mens de fortsatt er grønne for å øke konsentrasjonen i de gjenværende druene. - Men dette bør bare være en mulighet for korreksjon, og ikke den viktigste måten å holde avlingen nede på, understreker Pauget. For han gir seg ikke med det: - Vi arbeider mye med å forstå vårt eget terroir og hvordan vi kan utnytte det enda bedre i form av økt konsentrasjon og høyere sukkerinnhold i druene. Derfor eksperimenterer vi med eksempelvis å dele opp mindre parseller, primært i grand cru-vinmarkene, i to forskjellige beplantingssystemer og måle forskjellene vi oppnår i vinene fra de respektive vinstokkene, påpeker han.

Det er naturlig nok fra egne marker at husets største vinbragder kommer fra og særlig fra de til sammen ni hektar med grand cru-klassifisering, sporen for pinot gris og gewürztraminer samt Schoenenburg som regnes som det aller beste jordsmonnet for riesling. Parsellene til Dopff & Irion har perfekt sør-sørøst helning og bader dermed i sol dagen lang. Skråningen er bratt og jordsmonnet er svært sammensatt med ren gips og mergel som sikrer viner med god syre, fylde og mineralskhet. Sporen er noe tyngre men likevel veldrenert kalkholdig leirjord med grus på overflaten.

Schoenenburg Grand Cru Riesling er tilgjengelig i Norge i 1996-versjon som først nå begynner å vise sitt potensial. Nesen har nådd tertiærstadiet aromamessig og byr på komplekse mineralske toner som minner om syltete aprikoser, moden mango, honning, smør og kjeks. Smaken er enorm, likeså syrene, og den sitter svært lenge. En vin som trenger mat med en god del fedme og som tåler lagring i minst ti år til. Dette er uten tvil et av Alsaces beste uttrykk for denne druen samtidig som den er et usedvanlig godt kjøp.

Sporen Grand Cru Tokay Pinot Gris finnes også i 1996-årgang som er en veldig fyldig vin med masse moden kvedefrukt og tydelig mineralinnslag i både duft og smak og som nyter godt av 96-årgangens høye syrenivå. En vin som på grunn av aromaene stiller spesielle krav til maten men som med fordel kan serveres sammen med fet fisk som kveite med sjysaus.

Lettere å tilpasse til dagens kjøkken er husets Les Domaines du Château-viner som alle er fra enkeltvinmarker. Som Les Maquisards for tokay pinot gris, Les Murailles for riesling, Les Sorcières for gewürztraminer. Samtlige er viner med karakter. Les Murailles 1997 er en vellaget rieslingrepresentant i sin prisklasse med god balanse mellom sødme og syre samt flott mineral- krydderpreg som gjør vinen til et spennende følge til fisk- eller skalldyrretter med krydret saus. Les Maquisards i 99-utgave er en svært typeriktig tokay med modne fruktaromaer, av type tropiske og gule epler, og krydder støttet opp av god friskhet. Utmerket til godt krydrete retter med fisk, skalldyr eller kylling uten for fete sauser.

Les Sorcières i 97-årgang er en stor og fyldig vin, typisk for årgangen som er toppår for gewürztraminer, med alle druens aromaer av roser, litchi og krydder kombinert med uttalt jordsmonnspreg. Det er for øvrig jordsmonnskomposisjonen som bestemmer graden av de karakteristiske aromaene. Kalkholdig jordsmonn gir mye roser og litchi, og jo mer leirholdig det er, jo mer krydder vil bouqueten by på.

Gewürztraminer er som kjent den mest aromatiske druen som dyrkes i Alsace, og noen ganger kan det rett og slett bli for mye, særlig på grand cru-nivå i rike årganger. - Målet er alltid å lage viner som er veltilpasset måltidet, helt tørre, ikke for tunge og kraftige men heller på den elegante siden, fremhever Pauget. Derfor er Les Sorcières Gewürztraminer 1998 en mer elegant matvin enn 97 siden den ikke er fullt så fet i stilen men mer tropisk i frukten, selvfølgelig finner vi også her krydder og mineraler i godt monn.

Ikke alle vinene er tørre. Dopff & Irions Gewürztraminer Sélection de Grains Nobles 1994 er et strålende eksempel på hvordan denne druen forandrer seg når den blir virkelig overmoden og utsettes for botrytis. Her er det ikke lenger roser og litchi men aprikoser og syltete appelsinskall som dominerer, stor sødme som balanseres elegant av gode syrer. Denne unike vinen lages bare hvert 4-6 år og selvsagt i svært begrensete kvanta.

Selv om Dopff & Irion med sine 27 hektar er stor i Alsace, stammer mesteparten av produksjonen fra vinmarkene til de i alt 300 kontraktbundne vinbøndene som har fulgt Dopff & Irion gjennom tykt og tynt i 50 år. - Vår standard gewürztraminer som er så populær i Norge er altså laget av kjøpte druer, understreker Pauget.

Uten forkleinelse, for den er, nå i 99-utgave, en frisk og behagelig tolkning av druen, svært velegnet som matfølge, med nok friskhet til å matche den klassiske røykte laksen men også andre fiskeretter og til middels sterke asiatisk krydrete retter. Dopff & Irions musserende Crémant d'Alsace Brut er et godt budsjettalternativ til champagne. Og denne friske vinen med grønn frukt og behagelig mousse kan godt få følge av lette retter som kanapéer, østers, reker eller hvit fisk med lett kremet saus.

Foto: Dopff & Irion og Linda Frostestad/Turid Olsen