På den fasjonable portugisisk-inspirerte restauranten Pico i Tribeca, New York, er 1995-utgaven av denne vinen restaurantens desidert dyreste til $250, mer enn dobbelt så mye som eksempelvis Beaucastel 1999.
Pêra-Manca er en unik vin på flere måter. Som de fleste andre høyt profilerte viner fra denne regionen har den en kort historie, men i motsetning til disse er den ikke moderne og markedstilapsset. Tvert imot, lang lagring i 20.000 liters velbrukte fat av et tropisk tresort ved navn macacauba, gir vinen dens særpreg. Råvarene kommer fra gamle vinstokker av sorten trincadeira og aragonêz og lages kun i de beste år. Foreløpig er den kommet ut som 1990, 91, 94, 95 og 97. Den gode 98-årgangen er i løypa. Alle utgavene er svært individuelle. 1994-utgaven ble smakt for et par år siden, og da var den moden rød, kompleks og ytterst elegant duft med nydelige bæraromaer, orientalsk krydder og kaffe. Smaken følger opp med flotte syrer og avrundete tanniner og en usedvanlig lang ettersmak. En vin du aldri glemmer.
Produsenten er Fundação Eugênio de Almeida som er en privat institusjon etablert av greven med samme navn i 1965 og hvis mål er både utdanningsmessige, åndelige og kulturelle. Virksomheten omfatter ikke mindre enn 6500 hektar som inkluderer noen av de beste jordsmonnene rundt Evora hvor de aller beste ender opp som Pêra-Manca. Resten tappes som Cartuxa, som også holder bra kvalitet, eller selges som bulk.
Så gjenstår det bare å se om noen få flasker av denne vinen finner veien til norske polhyller?
