Drikke

Kvinnebastionen

Donatella Cinelli Colombini har arvet mye av moren Francesca Colombinis sterke personlighet og engasjement, slik tradisjonen har vært i familien i mange generasjoner. Et engasjement som strekker seg langt utover vinkjelleren.

Aase E. Jacobsen

24 Februar 2010 - 14:55

Den kvinnedominerte tradisjonen i Colombini-familien er lang og sterk. Og Donatella Cinelli Colombini har tatt et skritt videre enn sin mor, Francesca Colombini på Fattoria dei Barbi, men ikke bare i en mer moderne brunelloretning. Donatella kaller sågar eiendommen i Montalcino for Casato Prime Donne, et navn hun har lånt fra konkurransen hennes mor initierte i 1981, og som hun i dag har overtatt ansvaret for. På vingården Casato i Montalcino er det bare kvinner som bestemmer, bortsett fra konsulenten som er mann (Carlo Ferlini).

Dette er en form for stille protest mot det patriarkalske Italia. Og illustreres av Donatellas historie da hun var på jakt etter en vinmaker. På universitetet i Siena var det ingen ledige blant avgangsstudentene som var headhuntet for lenge siden, men da hun ba om en kvinne, forandret saken seg. Da var det plutselig mange å velge mellom. Derfor bestemte hun seg for å bare ansette kvinner, for å demonstrere for all verden, og særlig sitt hjemland, at en vingård kan styres helt og holdent av kvinner. Å få tak i en konsulent derimot er umulig, det er rett og slett for tidlig! Og i vinmarken er det nok fortsatt mannedominans.

I 2003 fikk Donatella & Co italiensk vins Oscar for sine viner. Dette teamet lager for øvrig en vin som heter Prime Donne, en brunelloblanding valgt ut av fire andre kvinner, Maureen Ashley, MW, Astrid Schwartz, vinbutikkinnehaver, Daniela Scrobogna, en av Italias beste sommelierer samt Marina Thompson som arbeider med vin-PR. Første årgang av denne var allerede i 1993 og var opprinnelig et prosjekt Donatella gjorde sammen med moren. De fire kvinnene kommer to ganger i året til Donatella for å smake på de ulike fatene og for å velge ut hvilke elementer som skal inngå.

Farvel til familien

Både Prime Donne, som er en mer tradisjonell brunellostil enn Donatellas øvrige to brunelloer, og riservaen lages kun i de beste årene. Utvelgelsen av fatene til riservaen gjør Donatella sammen med sitt eget kvinneteam, og kravene som stilles er viner som trenger tid på å åpne seg og som tåler den ekstra fatlagringen. Dessuten har de gjerne høyere alkohol.

Totalt lager hun 55.000 flasker av rosso og de tre brunelloene, noe som gir et svært lavt utbytte både målt i hektar og ikke minst per plante, og altså langt under halvparten av maksgrensen på 56 hl/ha.

Selv om familien har 650 år lange tradisjoner i området, er altså Donatella ikke redd for å gå egne veier. Da faren Fausto Cinelli døde i 1998, valgte hun å bryte ut av familieeiendommen Fattoria dei Barbi hvor hun hadde jobbet i 14 år. Mens broren Stefano overtok Barbi-navnet og gården samt to tredeler av vinmarkene, fikk Donatella eiendommene fra farens side. Begge foreldrene var enebarn, og det hadde besteforeldrene også vært, så det var snakk om betydelige arealer. Både Il Casato i Montalcino med sine 18 hektar og de 336 hektarene i Fattoria del Colle i Trequanda, noen mil i nordøstlig retning.

Selv om denne vingården ikke har noen attraktiv DOC-adresse (Chianti og Orcia), så er klimaet og jordsmonnet veldig gunstig for vindruer. Her dyrkes også den nesten utryddete druen foglia tonda som inngår sammen med sangiovese i Cenerentola (Askepott). Denne druen som modner litt før sangiovese, gir en mye mørkere og kraftigere vin, om enn ikke like elegant. Men Donatellas blanding overbeviser med stor stofflighet, mye mørke kirsebær og stall. Som den vise kvinnen hun er, innså hun at det nyetablerte Orcia trengte det lille ekstra for å skille seg fra de mange andre DOC-ene i Toscana, og foglia tonda er denne ingrediensen. Donatella ønsker derfor at også andre produsenter innen det 300 hektar store DOC-et Orcia skal dyrke den.

Tettere i vinmarken

Mens det er brunello som er konge, eller skal vi si dronning, på Il Casato, er vin bare en liten andel av aktiviteten på Fattoria del Colle. Eiendommen som er fra 1592 omfatter store dyrkete arealer så vel som fem trøffelreservater hvor den sjeldne hvite trøffelen vokser. Dessuten er gården et mønsterbruk innen gårdsturisme som tilbyr alt fra overnatting til kursing innen lokal kokekunst.

Og nettopp dette er Donatellas hjertebarn. I 1993 etablerte hun en organisasjon for vinturisme samtidig som hun sto bak "vindagen", et evenement som har vært av stor betydning for vinturisme i Italia. Hun har gitt ut flere bøker om temaet. Siste prosjekt ut er "Urban trekking", som er en ny type aktiv ferie som nå tilbys i 35 ulike byer i Italia. Samtidig som hun styrer de to vingårdene og den omfattende turistvirksomheten, underviser hun i masterklasser på tre ulike universiteter. Hun er selvsagt medlem av Donne del Vino ("kvinner i vin") og nå også visepresident i Enoteca Italiana som er Italias fremste institusjon for å fremme landets viner.

Selv om den 56-årige superkvinnen er i sin beste alder, vil hun en dag trekke seg tilbake, og da er det datteren 25 år gamle Violante som overtar - i god familieånd. Og det er helt tydelig at hun har arvet morens initiativ, for selv om hun fortsatt studerer økonomi som sin far Carlo, deltar hun i promoteringen av familiens viner i utlandet samtidig som hun driver en butikk i Siena som selger lokale produkter. Dessuten har hun allerede flere verv i vinrelaterte organisasjoner.

Vinturisme kan ofte beskyldes for å dekke over middelmådig kvalitet. Men så ikke her, for Donatella har gjennomført en betydelig oppgradering av så vel vinmarker som vinkjellere.

Deler av de til sammen 18 hektarene i Montalcino er derfor plantet på ny. Det innebærer en økning av tettheten fra den opprinnelige 2200 til 5500 og 6500 planter.

Blomstervin

Donatella lager en kraftigere brunellostil enn broren med mer uttrekk, større stofflighet samt mer bruk av barriques, om ikke for hele den lange fatlagringen, så i alle fall langt lengre enn vanlig. Men like fullt er vinene feminine takket være en nydelig kirsebærfrukt, mye eksotisk preg og flott friskhet.

Også hos Fattoria dei Barbi har det skjedd en kvalitetsheving. Selv om Stefano Cinelli Colombini er mann, har også hanmye av den samme driven som søsteren. Oppkjøpet av en 20 hektars eiendom i Scansano er hans "verk". Han ønsket på den måten å bevise at han kunne gjøre noe på egenhånd, og ikke bare forvalte arven etter andre. Men selvsagt er det Montalcino-vinene som er viktigst.

Dessuten har han videreutviklet museet for brunello som ligger midt i vinmarkene på den 400 hektar store og ikke minst imponerende Barbi-eiendommen. 45 hektar av disse er vinmarker for brunello og rosso di montalcino, noe som plasserer Barbi omtrent midt på treet hva angår størrelsen på produksjonen.

Det lages likevel ikke mer enn ca 200.000 flasker av den vanlige brunelloen, 15.000 av riservaen og 4-8.000 av enkeltvinmarksvinen Vigna di Fiore som første gang ble lansert i forbindelse med Francescas 50-årsdag. Den er den eneste som får et opphold i nye barriques. Mesteparten av modningen skjer imidlertid i slavonske fat. Vigna di Fiore som er en vinmark på 5 hektar som ligger i den sørlige delen av eiendommen, gir etter en del års lagring en veldig feminin og myk vin i en parfymert retning, derav navnet.

Modernisert utgave

Den vanlige brunelloen blandes etter at vinene fra de ulike parsellene er ferdiggjæret. Riserva er også en seleksjon, ikke nødvendigvis de samme hvert år, men alltid de aller beste vinene. Først etter at gjæringen er overstått bestemmes det hva som skal bli til de ulike cuvéene. Det som ikke er godt nok til å bli brunello, ender opp som rosso som får et veldig kort opphold i fat sammenlignet med de obligatoriske to årene for brunello.

Ønsket stil hos Barbi er stor mykhet og brunellos naturlig lyse farge. Tradisjon står ikke uventet sterkt. Derfor tok Barbi initiativet til å blåse liv i en gammel toscansk tradisjon, nemlig governo. Denne metoden som innebærer at most fra halvtørkete druer ble tilsatt vinen i de kalde ukene før jul, ble mye brukt for områdets viner for å fremskynde den malolaktiske gjæringen.

Brusco dei Barbi ble lansert i 1970 og er en modernisert utgave av governo. Det innebærer ståltankgjæring i 8-10 dager, så lukkes tankene og temperaturen reduseres til 6 grader. Dermed starter en karbonisk maserasjon som får pågå i seks uker. Deretter presses og tappes vinen. Resultatet er en ung og fersk vin med herlig kirsebærfrukt som er perfekt sammen med tomatbaserte retter. Denne vinen var veldig populær i Norge på 90-tallet, den gang tilgangen på ung og drikkeklar sangiovese var liten. Og fortjener å gjenoppdages.

Som med alle andre viner hos Barbi, så er det også knyttet en historie til Brusco. Den er nemlig kalt opp etter en av de siste bandittene som holdt til i Toscana. Han fikk muligheten til å bli lovlydig og "adoptert" av Barbi-familien etter at han hadde drept en av de verste bandittene i en duell (om en kvinne). Francesca husker ham fra sin barndom da han kom for å levere egg og mens han trente gårdens trøffelhunder. Siden han ble tvunget til å vaske seg, noe han ikke var vant til, døde han av lungebetennelse!

Dette er brunello

Montalcinos sterke posisjon og rikdom opp gjennom århundrene skyldes byens sentrale beliggenhet på veien mellom Firenze og Roma. Alle pilegrimer måtte passere og samtidig betale skatt. Fremveksten av en ridderstand og lavadel er knyttet til det faktum at Montalcino også hadde en militær betydning. Alle disse velstående adels- og kjøpmannsfamiliene dyrket vindruer og dette er en av forklaringene på brunellos "adelige" posisjon i vinverdenen. På 1800-tallet hevdet brunelloviner seg sterkt i konkurranser i Frankrike, noe som få andre italienske viner var forunt. I Barbis kjellere er det i dag viner tilbake til 1892.

For i motsetning til de fleste andre områder begynte man veldig tidlig å tappe vin i flasker. Barbi har 200 års erfaring med flasketapping, men det var alltid bare de beste vinene som endte i flaske.

På den tiden var governometoden i hyppig bruk i området for å gi vinene et ekstra piff samtidig som sangiovese hadde følge av flere andre druer, så stilen var nok annerledes.

Mens Clemente Biondi-Santi skal ha vært den første (rundt 1860) til å benevne vinen med brunello, som betyr "mørk", er det barnebarnet hans som har æren av for å ha "funnet opp" dagens brunellokonsept og det i 1888. Nemlig en vin laget av én drue alene, en egen klone av sangiovese grosso alias brunello di montalcino, og med lang fatlagring.

Vinluskatastrofen satte inn for fullt i mellomkrigsårene, og den neste etterkrigstiden var rett og slett vanskelig. Spesielt siden mange vinbønder forlot sine vinmarker og solgte dem for en slikk og ingenting. I 1960 var det bare 63,5 hektar igjen. Bare de gamle adelsfamiliene som Biondi-Santi og Barbi holdt stand. Siden 1990-tallet har området opplevd både en kvalitetsheving, blant annet gjennom mer presist arbeid i så vel vinmarker som vinkjeller, og en oppblomstring av nye og små aktører. Samt ikke minst en stilendring ved at minimumskravet til fatlagring er redusert til to år av den totale tiden på fire år for vanlig brunello og fem år for riserva. Mens de fleste støtter seg på de tradisjonelle store slavonske eikefatene, kombinerer mange dem også med barriques av ulik alder.

Siste års påståtte svindel har satt brunellos renommé i et spesielt lys. 6,7 millioner liter brunello av årgangen 2003 ble trukket tilbake på grunn av mistanke om at vinen også inneholdt andre druer, særlig merlot. Etter å ha blitt analysert ble 20 prosent deklassifisert til IGT. Etter at sju vinprodusenter hadde vært under etterforsking av de juridiske og skattemyndighetene i Siena, ble to frikjent. Det var Biondi Santi og Col d'Orcia. De fem "skyldige" er Antinori, Argiano, Banfi, Casanova di Neri og Marchesi de' Frescobaldi. Alle hevder sin uskyld.

Affæren har satt i gang diskusjoner internt i consorzioet om brunellos fremtid, og det er stor enighet om å ikke endre resepten. Men sterke røster som for eksempel Franco Biondi Santi har kastet ny ild på bålet ved å hevde at grensene for brunello bør endres siden det mange steder ikke er mulig å oppnå optimal brunellokvalitet for sangiovese.

Mens brunello DOCG i dag teller drøyt 2000 hektar, var bare 1250 beplantet i 1993. De beste områdene for sangiovese her er høydedragene rundt byen Montalcino hvor vinmarkene ligger opp mot 500 m.o.h. Siden Montalcino er et varmere og tørrere område enn resten av Toscana, nyter druene godt av den stigende forskjellen mellom dag- og nattemperatur forårsaket av høyden. Dessuten er Middelhavet med sinavkjølende effekt ikke mange mil unna. Mange brunelloprodusenter blander imidlertid vin fra ulike høyder for å oppnå best mulig resultat.

Kombinasjonen av disse forholdene, selvsagt sammen med det kalk- og leirholdige veldrenerte jordsmonnet, er det som gir brunello dens elegante og langlivete karakter. Mens det kun ble deklarert fire årganger, 1888, 1891, 1925 og 1945, i løpet av de første 57 årene av brunellos historie, har klimaendringene i kombinasjon med forbedringer i vinmark og -kjeller vært lykkelige for området med mange svært godt årganger. Men lykken kan være kortvarig all den tid vinstilens relativt høye alkohol trues både i form av konkurranse utenfra, samtidig som økende alkoholnivå vil kunne ødelegge dens identitet på sikt.

Foto: Barbi, Cinelli Colombini, Cephas