I Piemonte snakker man om to skoler, den tradisjonelle skolen og den moderne skolen. I 1960-årene var det vanskelige tider for vinbøndene i Piemonte; vinene var lite fruktige, de tørket ut og prisene var lave. Særlig de nebbiolo-baserte vinene var i krise, og i lange perioder lå prisene på dolcetto markant høyere. Den nå avdøde Renato Ratti var den første til å innse at det måtte radikale endringer til hvis han skulle selge sin Barolo til en anstendig pris, og i 1960 og 70-årene begynte han å eksperimentere med kortere masserasjonstid, rustfritt stål og kortere fatlagring.
Angelo Gaja fortsatte utviklingen, og forstod hva som skulle til for å selge varen dyrt. 
Gaja gikk langt videre i kvalitetsmessig henseende, men den største endringen ble anvendelsen av barriques (franske fat). Gaja lanserte først barriquelagret Barbera og senere gjorde han det samme med sine Barbarescoer.
Utenom dette var Gaja den første som også fikk noe seriøst ut av cabernet sauvignon og chardonnay i Piemonte. Gaja vant mye heder for sine "nye" viner og hans priser gikk til himmels sammenlignet med konkurrentenes. Gaja var den første i verden som fikk 100 poeng av The Wine Spectator for sin Barbaresco Sori Tildin 1990. Gaja selv er uenig at han har laget den perfekte vin, og sier videre at han kommer til å bruke resten av livet sitt på å prøve.....
Prisene på vinene til Gaja er høye, men Gaja selv forklarer dette med at han kun har fulgt utviklingen i Frankrike og deres prisutvikling der de siste tiårene.
Last ned full oversikt over vinene med bakgrunnsinformasjon og priser (se lenke nederst i artikkelen).
Foto (stort): Berry Bros & Rudd
