Mai Tjemsland kan etter fire års studieinnsats av det ytterst konsentrerte slaget, endelig smykke seg med den uhyre ettertraktete tittelen Master of Wine (MW). Totalt i verden er det bare 275 som siden 1953 har bestått de krevende prøvene, og hun er nummer 73 i rekken av kvinnelige MWs.
Verre enn antatt
Så hva får noen til å ofre både fritid og arbeid, og samtidig investere rundt 100.000 i året på et prosjekt som gjennomsnittlig tar sju år? Like lenge som et medisinstudium, men uten den samme garantien for payback?
- Motivasjonen for å gå i gang med masterstudiet fikk jeg da jeg tok WSET Diploma på ett i stedet for to år. Og da tenkte jeg, ja, hvorfor ikke. Master of Wine er jo det neste steget, og den eneste høyere utdanningen innen vin, sier hun og legger til:
- Men det har vært mye verre enn jeg hadde trodd. Det første året brukte jeg bare på å orientere meg. Og da jeg skjønte hva det gikk ut på måtte jeg ofre all fritid samtidig som jeg måtte gjøre om på jobben. De to siste årene jobbet jeg veldig strukturert, fra lørdag til mandag. Og jeg var beintøff med meg selv. Hvis jeg ikke var i mål mandag kveld, fikk jeg ikke lov å legge meg.
Høy strykprosent
Hun besto den praktiske eksamenen, altså blindsmakingene, for tre år siden. Og teorien tok hun opp igjen i fjor, og bestod. Kravene er ellers at disse to prøvene må bestås innen seks år fra oppmelding. Og kandidatene har fem forsøk. Strykprosenten er nemlig veldig høy.
Først når masteroppgaven (dissertation), som er et 10.000 ords originalt stykke arbeid, erklæres som bestått, er tittelen i havn. Tjemslands oppgave het: Factors determining the commercial success of the Bag-in-Box wine category in the Norwegian retail market.
Ikke flere restauranter
Mens hun prøver å forstå at hun ikke lenger skal studere, bruker hun tiden på finne ut "hva hun skal bli når hun blir stor". - Jeg ønsker meg mer vinrelaterte oppgaver enn tradisjonell restaurantjobbing fremover. Det er et fint tidspunkt i karrieren å gjøre noe annet, for jeg merker et langt liv med tunge løft og mye gåing og ståing i så vel rygg som knær, sier Tjemsland som er mest kjent for å stå bak en rekke restaurantprosjekter i hovedstaden de siste femten årene.
I dag har den diplomøkonomutdannete restauratøren "bare" Cafe M., Consenzo, Butlern.no Catering (blant annet kantine for HSH) og Amphora Vinoteque igjen i porteføljen. At den skal fylles opp med nye restaurantkonsepter fremover, avviser Mai Tjemsland ganske så bestemt.
.jpg)
