I dagene etter ministerkonferansen om ungdom og alkohol som fant sted i Stockholm for kort tid siden var norske aviser fulle av debatten om ungdom og alkohol. Og i særs grad undersøkelser som viser at ungdom, også i Norge, drikker mer enn tidligere, hvilket selvfølgelig ikke er noe noen ønsker.

I kjølvannet av disse opplysningene, som vi ikke på noen måte skal trekke i tvil, dukker selvfølgelig debatten opp om hvordan vi skal forhindre det og hvilke virkemidler som kan og skal tas i bruk. Og selvfølgelig mener Gro noe om det. Medisinen hun foreskriver er strengere regler om nær sagt alt. Blant annet krever hun at de som markedsfører alkohol skal ta ansvar. Og spesielt fremheves høyere priser som et godt tiltak. Men her synes vi den dyktige politikeren og legen ikke helt har forstått resultatene av sin egen feilslåtte politikk på området.

Høyere avgifter for å gjøre alkohol dyrere har vist seg som et veldig lite egnet virkemiddel. Ikke noe taler for at det virkemidlet vil fungere bedre i fremtiden. Snarere tvert i mot har høye avgifter ført til et omfang av smugling som vi aldri har sett maken til her i landet. I kjølvannet av spritsmugling vokser det frem annen kriminalitet og andre former for smugling, blant annet av mennesker og våpen. Kanskje kan det sies av de som forfekter høyere avgifter velger pest isteden for kolera. For det står klart for de fleste oppgående nordmenn at det ikke nytter å se disse tingene isolert. Høye priser på alkohol fører nesten lovbestemt til smugling, og så er kjedereaksjonen i gang.

Strengere regler er også hva våre forskere som arbeider med rusmisbruk anbefaler. Det tar vi faktisk ikke så alvorlig. Disse forskerne har gjentatt seg selv til det kjedsommelige og har i svært liten grad klart å finne løsninger eller å foreslå sådanne som skiller seg ut i fra det de sa for 20 år siden. I diskusjonen kommer selvfølgelig holdningskampanjer inn som et sedvanlig element. På det området har norske myndigheter mye gammel moro å vise til. Ikke bare har de kampanjene som har vært kjørt vist seg å være en uvanlig dårlig måte å anvende skattepenger på, enten de har vært rettet mot ungdom eller voksne. I tillegg har de kanskje også virket mot sin hensikt.

Bryggeriforeningen har midt opp i det hele lansert sin egen kampanje for å forsøke å bidra til at ungdom ikke misbruker alkohol. Den skal etter sigende ta ungdommen på alvor og ikke bomme på stammespråket slik at målgruppen ikke med en gang vender tommelen ned. Selvfølgelig blir foreningen straks mistenkt for å drive snikreklame og hva som sies skal holdes under streng oppsikt. Det har man igjen for å forsøke å ta ansvar.