Monopoler finner vi også i vinmarkene, og slike monopoler har en tendens til å gi den endelige vinen ekstra valør siden det kun er én eier. Chablis grand cru-monopolet Clos des Hospices dans les Clos er egentlig ikke noe monopol lenger siden familien Moreau valgte å splitte opp sine verdifulle andeler av Chablis' vinmarker. Fra og med den supre 2002-årgangen lager derfor de nære slektningene Louis og Christian Moreau vin fra hver sin halvdel av denne til sammen 8,18 mål store parsellen.

Men tradisjonen teller mer enn intern familieuenighet. Det var nemlig deres oldefar som i 1904 sikret familien denne historiske vinmarken med den svært så gunstige beliggenheten. Som navnet antyder var den tidligere eieren Hospices de Chablis, et sykehus drevet av cistersiensermunkene som for øvrig har æren for å ha skapt Chablis et navn i vinverdenen (som i middelalderen betydde nærliggende Paris). Og Les Clos regnes som hjertet ikke bare av grand cru-åsen men av hele chablis-appellasjonen.

Begge Moreau'enes grand cru-stil kjennetegnes av lite fatbruk, men det er klare forskjeller. Louis lar all gjæring skje i ståltanker. Dernest får vinene modne maksimum to måneder i barriques hvorav en svært liten andel nye fat. Hos Christian får hver vin sin egen resept. Deler av vinen gjæres og modnes i tank og resten i barriques i fire-seks måneder. Bortsett fra Clos des Hospices som er gjæret i tank og modnet i fire måneder i fat. Uansett etterstreber begge et rent og transparent chablisuttrykk i den forstand at terroir'et er det som skal gi vinen karakter.

Både Louis og Christians Moreaus tolkninger av Clos des Hospices dans les Clos er store viner, pakket med mineraler som danner et bakteppe for masse ung frukt samt gode syrer, stor konsentrasjon og superb lengde. Men de er likevel overraskende forskjellige rent stilmessig. Christians utgave har mer feminin eleganse og styrke enn Louis' som er mer muskuløs og faktisk med et noe mer uttalt fatpreg. Dermed har begge sine klart forskjellige bruksområder. Den første ber om større raffinement i maten, mer delikat tilberedning og primært råvarer fra havet, mens den siste er perfekt til forseggjorte retter med lysere kjøttslag.

Selv om både Christian og Louis Moreau virker som nye navn i Chablis, er det slett ikke tilfellet. Familien har tradisjon som vinhandlere siden 1814. Men Domaine Louis Moreau slik det fremstår i dag er bare ti år gammelt, og Christian Moreau etablerte seg på egen hånd så sent som i 2000. Etter at familien solgte negociantbutikken J. Moreau & Fils til Hiram Walker som igjen solgte til burgundnegocianten Boisset, forpliktet de seg til å levere druene fra de viktigste av sine vinmarker frem til et gitt tidspunkt. Og uten vinkjeller og mulighet til å markedsføre vinene under sitt navn, var saken klar.

Likevel demonstrerer han en klar forståelse for at det er i vinmarkene at vinen blir laget. Og siden han har en ny generasjon på trappene som kanskje skal overta om ti-femten år, introduserte han for fem år siden et langt mer miljøvennlig jordbruk enn det som har vært praksis i Chablis. Det innebærer svært redusert bruk av plantevernmidler og gjødsel, kun de som er tillatt innen økologisk jordbruk, hvilket gir en naturlig begrensing av avlingen. Allerede kan han melde om forbedringer i form av sunnere druer med en langt bedre balanse mellom sukker og syre enn tidligere. At all innhøsting gjøres for hånd er vel unødvendig å understreke.

En filosofi og praksis som også Christian Moreau slutter seg til. Sønnen Fabien er en typisk representant for den nye generasjonen av fransk vinbondestand. Solid ønologisk utdannelse utfylt med praksis fra den nye verden (New Zealand) gjør at han har overbevist faren om at en streng kvalitetsfilosofi er den eneste måten å få frem terroir'ets potensial på.

2002 er vel det best tenkelige året å demonstrere dette på. Og spesielt i form av grand cru. Fra og med 2002-årgangen kan Christian Moreau skilte med fire grand cru'er i tillegg til Clos des Hospices. Deriblant en superb Vaudésir med kompleks mineralitet og parfymert frukt uten et gram for mye og en like strålende Les Clos som for øvrig er noe av det mest erkechablistypiske du kan tenke deg. Nydelig grønn frukt, sitrus og kalk, formidable syrer som holder smaken lenge. Begge viner bør absolutt ligge et par år til før de nytes.

Louis byr på totalt fire grand cru'er. Vaudésir 2002 er en stor vin på flere måter og rikere og rundere enn Christians. Duften er pakket med sødmefylt frukt, snev av smør og vanilje. Foreløpig er mineralpreget godt skjult, men det ligger i bakgrunnen i smaken og gir en rik munnfølelse som holder lenge. I ettersmaken dukker toner av syltet sitrus og mandler opp. En flott partner til rike retter med lyst kjøtt, men også smørstekthummer.

Da tenker vi selvsagt på Vaillons Cuvée Guy Moreau som i 2002-versjon er intet mindre enn en grand cru til premier cru-pris. En elegant, fruktig og floral vin med stor konsentrasjon og en mineralitet som ikke vil vise sitt sanne seg før om flere år, men som kommer til syne i ettersmaken som flint og røyk, i fint følge med epler og sitrus. En ettersmak som varer imponerende lenge. En vin som helst bør dekanteres før den nytes i dag. Da blir den et fantastisk følge til stekt eller grillet sjømat. Den store konsentrasjonen forklares av gamle vinstokker plantet av Christians far i 1934.

Det store temaet i Chablis i øyeblikket er hva det skal bli av 2003-årgangen. Allerede har vi fått de første forsmakene i form av vanlig chablis og petit chablis. Svært utypiske chablis'er men som det er umulig å ikke bli sjarmert av. Spesielt petit chablis'en nyter godt av denne årgangens store fruktsødme. Fruktig rund og parfymert men likevel ikke uten mineralsk preg og lett sitrusfriskhet i finishen. En deilig vin til sommerlige forretter eller småretter samt til terrassen.

Utfordringen er først og fremst for premier cru og grand cru. Hos Louis Moreau ble vinen overstyrt slik at den malolaktiske gjæringen ikke kunne finne sted. Dette for å bevare mest mulig av det lille som var igjen av naturlige friskhet. Men det loves svært konsentrerte viner med mye aromaer av honning, aprikos og annen tropisk frukt. Skikkelig godteri med andre ord, og selv grand cru'ene vil være svært åpne og drikkevennlige. Men hvilket utviklingspotensial de vil ha når de lanseres senhøstes, gjenstår å smake.

Foto: Louis Moreau, Christian Moreau