Møt mannen som prater med vinplantene

- Jeg har alltid likt å tegne, spesielt trær og vekster, og vinplanter har vært en særinteresse siden jeg synes de er så vakre. Det var mens jeg malte dem at jeg oppdaget at en del av dem rett og slett så syke ut, forteller Marco Simonit.Da han studerte for å bli agronom i sin hjemregion Friuli og fortsatte med å undersøke vinplanter som ikke var friske, begynte han å lure på hvorfor noen planter ble gamle mens andre døde unge. Han bestemte seg for å ta med seg en svak plante til en tømrer for at denne skulle sage den på langs.- Det jeg fikk se var ren og skjær elendighet. En masse dødt trevirke og resten av stammen var angrepet av soppsykdommer, forteller Marco og sier med et smil at tømreren syntes han var en underlig skrue.Riktig omsorg er nøkkelenEnkelte virus- og soppsykdommer angriper vinplantens stamme, som eksempel kan nevnte Pierces sykdom (som skyldes bakterier) og Eutypa Dieback (som skyldes virus). Dette er sykdommer som rammer selve trestammen og som får planten til å dø. For tiden finnes ingen medisin, og de er et stadig større problem i vingårder over hele verden.Marco ble stadig mer interessert i hva som avgjorde hvorfor noen planter var mer resistente sammenlignet med andre. Etter å ha avsluttet utdannelsen, pakket han sekken og reise rundt i Europa til områdene med flest gamle vinplanter. Marco Simonit har gått grundig til verks for å skaffe den kunnskapen han sitter på, og som han villig vekk deler med andre. Foto: marcodido - Jeg reiste til Etna, Santorini, Ungarn, Spania og forstod snart at vinplantene som var blitt riktig gamle, var blitt vel tatt hånd om av oss mennesker, slår han fast.En vinplante søker seg alltid mot lyset for at fotosyntesen skal maksimeres, frukten modne og frøene spres slik at veksten skal fortsette å forplante seg. Marco beskriver vinplanten som en vill skapning som stadig forsøker å øke sin plass. Å beskjære en plante er menneskets måte å kontrollere en ellers vill og fri vekst.Reduserer antall arrDet finnes mange ulike beskjæringsmetoder. Hvilken type metode en vinprodusent velger, avhenger av mange forhold. For eksempel om det brukes maskiner til jobben, da må man la vinplanten vokse på en bestemt måte. Men det avhenger også av hvilken tradisjon som finnes i området planten vokser og hvilken druesort det er snakk om. Noen druesorter gir ikke frukt på de første skuddene, og da trengs en lengre årsgrein, altså siste års skudd.Hver gang vi beskjærer og klipper bort greiner, skapes et sår på planten. Jo større del som klippes bort, jo større blir såret. - Hver gang vi beskjærer og klipper bort greiner, skapes et sår på planten. Jo større del som klippes bort, jo større blir såret. Dette øker risikoen for at råte og soppsykdommer angriper planten og trenger inn i stammen. Rundt arret dannes det dødt vev og om du beskjærer på feil måte, får sevjen i planten problemer med å sirkulere og det ender med at planten dør, forklarer Marco.Det Marco sakte, men sikkert begynte å forstå, var at om man bare beskjærer årsgreinene, og ikke eldre deler av stammen, blir sårene mindre. Dermed hjelper man planten å unngå at virus- og soppsykdommer får innpass. Det blir også mindre arrdannelse og dødt trevirke.- Målet er at sevjen skal ha mulighet å sirkulere uten hindre. Hvert arr kan sammenlignes med om et menneske får en blodpropp eller hjerteinfarkt, forklarer han.Hans teknikk kan brukes på alle beskjæringsmetoder. Marco mener at man ikke kan konkludere med at det er bedre å beskjære for hånd enn med maskin. Marco Simonit mener at det ikke alltid er best å beskjære for hånd. Det er håndlaget det kommer an på. Men også at alle kan lære seg håndverket. Foto: © Francesco Cecconi 2019 - Alt avhenger av personen som gjør jobben og hvordan den gjøres. Akkurat som at det avhenger av hvordan man bruker en beskjæringsmaskin. Jeg har sett forferdelige resultater gjort for hånd og friske vinmarker som er maskinbeskåret, sier han.Aksepten lot vente på segPå 1980- og 90-tallet skjedde det store endringer i Italia. Mange gamle vinmarker med tradisjonelle beskjæringsmetoder som alberello – buskbesjæring – og høyt beskårete pergola-systemer ble erstattet av nye, mer moderne systemer som guyot og cordone speronato.- Man beskar vinplantene hardt for å få plass til flere planter per hektar, for å holde utbyttet fra planten nede for dermed å øke kvaliteten på frukten. Det gjorde at vinplantene begynte å se ut som bonsai-trær og det man ikke tenkte på, var at med så mange sår ble vinplantenes liv forkortet, sier Marco alvorlig.For å få mer kompleksitet i vinene og friskere og mer resistente planter, er det beste å ha planter som er eldre enn 20 år.Målet med min beskjæringsteknikk er at plantene skal leve lenger, og som konsekvens gi viner med større kompleksitet ettersom druer fra eldre planter ofte er av høyere kvalitet.- Målet med min beskjæringsteknikk er at plantene skal leve lenger, og som konsekvens gi viner med større kompleksitet ettersom druer fra eldre planter ofte er av høyere kvalitet. Det er også vår arv som jeg synes det er viktig å ta vare på. Jeg kjenner en enorm ærbødighet overfor en riktig gammel vinplante som produserer frukt til tross for en alder av tre hundre år, sier Marco.- I starten var det ingen utenom mine venner i Friuli som interesserte seg for mitt arbeid, tvert om, de fleste mente det jeg holdt på med var både merkelig og bortkastet tid.Han ville imidlertid ikke gi opp og fikk til slutt tillatelse til å eksperimentere hos vinprodusenter han kjente i Friuli, blant andre Josko Gravner og Mario Schioppetto. Marco plantet nye vinmarker der han gjennom en periode på rundt 10 år testet ulike beskjæringsmetoder for å se hvordan det påvirket rotstokkene og plantens livssyklus. Hver plante er unikHan fortsatte å jobbe i Friuli, men uten særlig respons fra produsentene, helt til han møtte Attilio Scienza, en av vinverdenens mest berømte vitenskapspersoner og professor på universitetet i Milano. Attilio forstod at Marco Simonits teori kunne bety en stor forbedring for Italias vinmarker. - Etter det gikk det veldig fort. Angelo Gaja kom til meg med hele teamet sitt og tok i bruk min teknikk. Deretter kom Bellavista fra Franciacorta, og ryktet spredte seg. I dag jobber jeg og mitt team på 20 personer over hele verden, fra Bordeaux til Sør-Afrika og Argentina, forteller han. Marco Simonit slpper av mellom øktene hos en av sine mer berømte kunder, Ch Latour i Pauillac. Sammen med fin forretningspartner Pierpaolo Sirch har Marco også startet en skole i beskjæring. Han er dessuten professor på det prestisjefylte vinuniversitetet i Bordeaux - Institut des Sciences de la vigne et du vin.- For meg er det viktig å dele min kunnskap, å utveksle meninger og erfaringer med andre, det er den eneste måten å utvikle seg videre på, sier Marco.Han mener dessuten at hvem som helst kan bli en dyktig beskjærer.- Det som kreves utover kunnskap og teknikk, er følsomhet. Vinplanter er som mennesker, hver og en er unik, og det gjør at før du går løs på en plante med kniven, må du først og fremst forstå den som står foran deg, slår Marco Simonit fast.

Menu

Logg inn

Møt mannen som prater med vinplantene

Events

Kommende Kurs

Slik inntok Texas Skåne - ingen røyk uten kjøtt er mottoet for Holy Smoke

Forsiden akkurat nå - 2

Sjelden perle av en rødvin fra Alpene

Forsiden akkurat nå - 3

Den kuleste roséen er like kul i år

Forsiden akkurat nå - 4

Disse to tyske vinene gir usannsynlig god valuta

Forsiden akkurat nå - 5

Konfirmasjon eller annen feiring: Hva med en bløtkake med eggekrem og aprikos?

Forsiden akkurat nå - 6

Britisk chablis-boks-utfordrer