Champagneprodusenten Charles de Cazanove ble grunnlagt i år 1811. Vi må imidlertid ytterligere flere århundrer tilbake for å få forklaringen på det eiendommelige familienavnet Cazanove.
i søken mot ny lærdom innen sin profesjon. Betatt av italiensk inspirasjon, tok han ved hjemkomsten til seg etternavnet Casanova, hvilket betyr "nytt hus". Casanova ble relativt raskt endret til Cazanove, og navnet har hans etterkommere tradisjonsrikt ført videre på lik linje med glassproduksjonen.Så også Charles Gabriel de Cazanove som på slutten av 1700-tallet slo seg ned i Epernay i Champagne. Hans familiebedrift leverte flasker til mange av champagneprodusentene, og omsider fant Charles Gabriel tiden inne til å starte sitt eget champagnehus i 1811.
Æren for den kvalitet vi i dag finner i cuvéene fra champagnehuset må imidlertid tilskrives hans sønn, Charles Nicolas. Som en meget dedikert vinmaker, men også fast bestemt på å bekjempe phylloxera (vinlusa) og derfor tilbrakte det meste av sin tid i vinmarken, la han alle forutsetninger til rette for sine etterkommere som den dag i dag driver huset i samme ånd.
Dagens produksjon for Charles de Cazanove er på årlige 3 millioner flasker, som fordeler seg over en rekke cuvéer. Mest kjent er uten tvil toppcuvéen Stradivarius med druer kun fra Grand Cru-vinmarker. 
Den er komponert ved hjelp av 70 prosent chardonnay fra Côtes des Blancs samt 30 prosent pinot noir fra Montagne de Reims. Selve navnet har vinen fått som en parallell til musikkens verden, der Stradivarius er kjent som den mest utsøkte og finstemte av fiolinene - bygget med den største omtanke og kun av de beste råvarer. Mest kjent er uten tvil toppcuvéen Stradivarius med druer kun fra Grand Cru-vinmarker
I Norge er vi nå ekstra heldige med hele to årganger av Stradivarius tilgjengelig, nemlig 1990 samt 1995. Førstnevnte er smaksmessig mer kompleks og noe mer utviklet enn 1995-årgangen. Den byr på modne aromaer, flott mousse og fint krydret karakter som sammen med noe sitrus bidrar til delikat balansert struktur og god lengde i ettersmaken. 1995 er klart friskere, har flott mineralsk stil og balanse, men mangler en del av potensialet til den lagrede elegansen vi finner i 1990, selv om vinen har en behagelig fremtoning. Begge er likevel kandidater til en spennende vertikalsmaking, for dette er definitivt rimelig priset Grand Cru-kvalitet.
Og lagringen av de edle dråper? Den skjer i tradisjonsrike kjellerganger, gravet ut i Champagnes enorme kalkgrunn. Der ligger de trygt og godt, og ikke minst jevnt kjølig, inntil flaskene finner veien ut til champagneelskere verden over.
Foto: Roger Kolbu
