Vi tilbyr flere ukentlige nyhetsbrev.
Du kan fritt velge hvilke du ønsker å få tilsendt.
×
Velg de nyhetsbrevene du ønsker å abonnere på
×
Din e-post er registrert
Se frem til spennende nyhetsbrev i din innboks
×
En feil oppstod
Drikke
Nordmenns favorittbordeaux
Château Laroque er blitt en institusjon på det norske markedet etter mer enn 20 års tilstedeværelse. Vinen herfra er gjerne nordmenns første møte med St. Emilion, og kvaliteten er bedre enn noensinne.
Norge er det sjette viktigste markedet for Château Laroque som er den største eiendommen i St. Emilion med hele 61 hektar vinmarker samlet i ett stykke. Kun 27 av disse brukes til Laroque-vinen. De siste 20 årene har man nemlig fordelt vinmarkene på to separate vinmerker, Peymouton og Laroque.
Nøysom eier
Peymouton var opprinnelig en separat eiendom, og historisk sett en viktig eiendom i St. Emilion. Den var imidlertid ikke klassifisert siden vinmarkene ikke var i drift ved klassifiseringen i 1955.
– Vi måtte derfor bygge opp alt på ny – det tok 35 år, men det var verdt det, understreker Xavier Beaumartin som er tredje generasjon på Laroque.
I 1937 kjøpte nemlig Xaviers bestefar slottet som da var i en veldig dårlig forfatning. Familien har siden investert alt som familiebedriftene har gitt i en gradvis og møysommelig oppussing av slottet. Formuen kommer fra deres virksomhet i treindustrien.
Laroque var opprinnelig en festing fra 1100-tallet nordøst for St. Emilion by – dens rolle var å forsvare det som den gang var en liten, men viktig landsby mot inntrengere. Dagens utseende fikk slottet på 1600-tallet da eieren, greven av Rochefort, bestemte seg for å endre strukturen i en mindre militær retning. Det eneste som gjenstår av festningen er et tårn som det «moderne» slottet er bygget rundt.
Laroque og Peymouton er altså naboeiendommer, men det var først i 1991 at den siste ble relansert under egen etikett. Den lages etter omtrent samme oppskrift som Laroque, men i en egen vinkjeller. Potensialet er imidlertid ikke det samme siden disse parsellene ikke har den samme optimale beliggenheten som de som inngår i Laroque-vinen.
– Vi er ikke like strenge med seleksjonen for Peymouton og bruker ikke nye fat til modningen som heller ikke er like lang, forklarer Xavier.
Tviholder på sementtanker
Hos Laroque dyrkes cabernet sauvignon i sandjord, cabernet franc i skråningene og merlot oppå platået. Det er fordi merlot er viktigste drue her. Kalkstein under et metertykt leirholdig jordlag karakteriserer 80 prosent av Laroque-vinmarkene. Et jordsmonn som er perfekt for merlot.
40 hektar av eiendommen ble omplantet i 1962, hvilket gjør at dagens vin lages av druer fra 50 år gamle vinplanter. Bruno Sainson ha vært kjellermester helt siden 1991 hvilket gir stor grad av stabilitet.
– Vi liker ikke raske endringer, men foretrekker en rolig utvikling over tid, understreker Xavier.
Det gjelder også pris.
– Vi ønsker å være forutsigbare for våre faste kunder. Det betyr at en norsk kunde ikke skal oppleve store prishopp for Ch. Laroque fra den ene årgangen til den andre, lover Xavier.
Den forsiktige holdningen gjør at Xavier er kritisk til en primeur-systemet.
– Det er basert på spekulasjon, og det er lite forenlig med vår filosofi om å være en stabil og forutsigbar leverandør, slår han fast.
Men det betyr ikke at man hos Laroque er gammeldagse og motstandere av utvikling:
– Vi har investert i det beste av moderne teknologi, forteller Xavier.
Når det er sagt, tviholder de på sementtankene.
– Alle de store vender tilbake til sementtanker, så vel Cheval Blanc som Lafite. Ståltanker gir ikke det samme resultat for vår vinstil, hevder Xavier.
Utfordringer i 2011
Hos Laroque ønsker man heller ikke at fatpreget blir uttalt. Derfor brukes kun 50 prosent nye fat og resten er et utvalg av ett år gamle fat.
– Vi tar bare med oss fatene som gjorde en virkelig god jobb med den forrige årgangen. Kravet er hele tiden at et fat skal forbedre vinen, ikke dominere eller sågar ødelegge den, understreker Xavier og forteller at de har fem ulike leverandører av fat.
– Vi følger dem veldig tett opp. Om én ikke holder mål, er det rett ut, sier han.
Det jobbes dessuten parsell for parsell i vinkjelleren. Hver tank er tilpasset den enkelte parsell størrelsesmessig, forklarer Xavier.
– Slik oppnås størst mulig grad av presisjon på dette stadiet. Hele 80 prosent av resultatet stammer fra arbeidet i vinmarkene. Teknologien i vinkjelleren hjelper oss bare å gjøre resten på best mulig måte, konkluderer han.
Som i 2011 hvor innhøstning fant sted tidlig, men med en del utfordringer underveis. Det er derfor et typisk «vinbondens år», hvor kvaliteten på den endelige vinen først og fremst er et resultat av vinbondens dyktighet – ikke kjellermesteren.
Hos Laroque fjernet man ikke løvverk av frykt for at solen skulle «svi» druene.
– Siden vi ikke kan vanne, var å beskytte druene den eneste måten vi kunne kompensere for varmen og tørken på. Altfor mange produsenter gjorde som vanlig og ble straffet med druer med en viss brentkarakter, forklarer Xavier.
Tar imot besøk
De varme forholdene til tross lover han en vin med balansert alkohol og bra syre.
– Mens vi registrerte opp til 14,5 og sågar 15 prosent for enkelte parseller i 2010, ender vi på 13,5-13,6 i 2011, hevder han og sammenligner den stilmessig med 2006 som inntil nylig var tilgjengelig i Norge. 2007 på sin side er modnere og mer mokkapreget i frukten. Nå er det 2008 som har overtatt. Et langt mer klassisk år med god fasthet, saftighet og friskhet i bæruttrykket.
– Vi hadde et relativt lavt utbytte i 2008 hvilket ga god konsentrasjon, sier Xavier.
2008 står i kontrast til de påfølgende årene 2009 og 2010 som begge er årganger med høy modning. Hvorvidt 2009 og 2010 vil kunne konkurrere med 2005 hva potensial angår, er for tidlig å si, i følge Xavier. 2005 var et perfekt år på alle måter, med et balansert alkoholnivå. Den har i en friskhet og fasthet som lover veldig godt for mange år framover.
Den kommer helt klart til å få en sentral plass i Laroques vinbibliotek som inneholder alle årganger siden 1962. Biblioteket dokumenterer dermed Laroques «moderne» epoke. To-tre prosent av produksjonen på totalt 200.000 flasker holdes hvert år til side slik at man kan selge til privatkunder som kommer på døra. Hos Laroque er nemlig besøkende velkomne, noe som ikke alltid er tilfelle i det fortsatt lukkete Bordeaux.
Det går mot stadig lysere tider, og med det kommer lysten på tropiske drinker. Her får du en forsmak med en forholdsvis mild martiniversjon av pina colada.
Det går mot stadig lysere tider, og med det kommer lysten på tropiske drinker. Her får du en forsmak med en forholdsvis mild martiniversjon av pina colada.
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")
