Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Ukens vin er en rødvin som er veldig typisk for området hvor de olympiske vinterleker går av stabelen i øyeblikket. Ratti Barbera d'Alba 2013 (34349) er nemlig laget av barbera-druen som dominerer de piemontesiske vinmarker. Men der stopper de fleste likheter for Torriglione er en usedvanlig vellykket representant for de rimeligste barberaene. For dette er omtrent minsteprisen for en hederlig barbera. Selv om vintypen frem til for to tiår siden hadde en relativt lav status, og fylte den viktige men lite ansette funksjonen som hverdagsvin, har den siden opplevd et kraftig oppsving. Først og fremst kvalitetsmessig med påfølgende etterspørsels- og prisøkning. 

Torrigliones fylde og gode konsentrasjon hadde ikke vært mulig uten et strengt regime i vinmarken. Barbera er nemlig veldig produktiv men samtidig varmekjær. Hvis den ikke holdes tilbake og dyrkes under lite optimale forhold, blir den mager og syrlig. Hos Renato Ratti, for øvrig en sentral aktør i de siste tiårs kvalitetsheving i området, får den like mye oppmerksomhet som husets store stjerner, nemlig baroloene. Vinmarkene er relativt tett beplantet med 5.500 planter pr hektar. Utbyttet er ikke mer enn en drøy flaske vin pr plante.

Vimarkene er sørøstvendte hvilket gir druene tilstrekkelig sol. Jordsmonnet i La Morra er kjent for å gi en lettere og mykere stil for barolo enn lenger sør i DOCG'et hvor Monforte, Serralunga og Castligione Falletto ligger. Og det er det høyere sandinnholdet (såkalt sabbia bianca) i jordsmonnet som ellers består av blåmergel som forklarer forskjellen. At barbera trives like godt som nebbiolo under disse forholdene er Torriglione et godt bevis på.

Siden den bare har fått en liten smak av eikefat, en ekstra ingrediens den bærer med store eleganse, er den en strålende matvin. Til å følge denne vinen har vi valgt en like typisk rett for Piemonte, nemlig polenta, som er grovt maismel. Polenta er regionens svar på pastaen lenger sør i landet, og utgjør derfor en viktig komponent i kostholdet. Polenta tilberedes på to hovedmåter, enten fast eller myk. Når den er fast, grilles eller stekes den før servering, mens den i myk utgave serveres som en grøt. Det som skiller den fra vår vassgraut, er at den alltid smakes til med smør og ost, vanligvis parmesan. Polenta spises imidlertid sjelden alene, så å si alltid er den et tilbehør, og da i et tilnærmet ubegrenset antall kombinasjoner. Siden vi er nord for Po-sletta som danner grensen for en del vekster, blant annet oliventreet, er smør en viktig fettkilde i Piemonte-kjøkkenet.

w MMS:

Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.