Men alt er med måte. Og manglende måtehold er en av årsakene til at absint fikk et slikt slemt rykte og etter hvert ble forbudt. For noen år siden ble den imidlertid frigitt, i modifisert versjon, og det kan vi altså nyte godt av, uten frykt for hjerneskader og det som verre er.
Produsenten Distilleries et Domaines de Provence skal sitte på resepten til den originale absinten, Absente 55 (41150). Selv om navnet rett oversatt betyr (ånds)fraværende er det nok ikke meningen, for absint er en forkortelse for det latinske navnet for malurt, arthemisia absinthium, som inneholder det beryktete stoffet thujon som gis skylden for alle helseskadene bohemgenerasjonen ved slutten av 1800-tallet påførte seg selv.
Absente 55 er imidlertid fortsatt grønn, og det var denne fargen som ga absinten tilnavnet den grønne fe. Fargen er helt naturlig, som alle aromaene som til sammen gir denne komplekse drikken. Her er det i tillegg til malurt også mynte, grønn anis, melisse og stjerneanis. Absente 55 er sterk, 55 prosent alkohol, og blandes alltid med isbiter og vann, og helles eventuelt over en sukkerbit for å gjøre den enda søtere.
Fortrekker du en mindre søt anisdrikk, er Henri Bardouin Pastis (41149) fra samme produsent en deilig versjon over dette velkjente tema. Forskjellen til de mer kjente merkene er at de er mer industrielt fremstilte produkter mens denne stiller i en klasse for seg. Resepten skal omfatte rundt 50 ulike urter og planter. Balnt andre burot, salvie, sort og hvit pepper, malaquetapepper, kanle, muskat, nellik, tonkabønner, stjerneanis og kardemomme.
Derfor lukter og smaker denne pastisen ikke bare anis/lakris men du aner også et stort spekter av aromaer som gjør den en nytelse å drikke. Vi gleder oss til petanque-sesongen starter. I mellomtiden kan du nippe til en pastis (eller absint) og drømme om late Provence-ettermiddager. Duften av Provence sitter i alle fall i nesen for alle urtene som brukes i denne pastisen dyrkes lokalt.
