Spaghetti puttanesca betyr rett og slett "horepasta". Derfor finner du den sannsynligvis aldri oversatt i eksempelvis engelskspråklige kokebøker - og definitivt ikke i bøker utgitt i bluferdige USA.
Sanselig fristelse
Navnet skal den ha fått fordi den angivelig ble brukt som lokkemat i de trange smugene i Napolis svar på Red Ligth District. Ikke visuell lokkemat, for så spennende er ikke denne pastaretten, men som en sanselig fristelse siden den dufter av det beste det italienske kjøkken kan by på, som solmodne yppige tomater, oliven, kapers, ansjos og hvitløk.
Om vi nordmenn er oppdratt i troen på at veien til mannens hjerte går via magen, er det veien til mannens sexlyst som tar den kursen i Sør-Europa. Afrodisiaka har vi lært at det heter, altså mat som pirrer.
Mat først
Og det visste tydeligvis de napolitanske prostituerte som altså ikke bare konkurrerte om å være den mest forførende kvinnen men også den dyktigste kokken. Chili er en kjent afrodisiaka, og den italienske peperoncini er akkurat passe pikant.
Derfor er spaghetti puttanesca ingen sterk opplevelse i den forstand. Men at den smaker mye og intenst er ingen tvil om. Til denne pastaen må vi nødvendigvis servere en vin fra Napoli-området.
Andre pastaretter finner du her
Den hvite Mastroberardino Novaserra Greco di Tufo gjør en meget god jobb. Den har nok fruktsødme til å møte så vel de salte aromaene fra ansjos, oliven og kapers som styrken i peperoncinien. Rosévinen Rosaura fra samme område er ikke mindre enn forførende til.
Men en rødvin varmer kanskje enda bedre på denne tiden av året. Den lokale røde druen aglianico er i de beste utgavene for tanninrik for denne retten som må ha en saftig og svært myk rødvin. Men Mastroberardino Mastro Campania Rosso - også den laget av Mastroberardino, er ganske snill og med bra syre og god bærsødme. En vin som er like fristende som retten, men som krever at du ikke lar deg friste til å overdrive peperoncinien - for da blir det kræsj.
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")