Fred Loimer har et skattekammer som han henter det beste ut av hvert Är. Og nÄ satser han pÄ Ä ta ut enda mer. Ikke bare har han siden han overtok familiegÄrden i 1991 doblet tettheten i vinmarkene til 6000 planter pr hektar.
men ogsĂ„ ved at plantene ser mye sunnere ut, og ikke minst ved at frukten smaker bedre helt fra starten, lover han.Men det er fĂžrst og fremst beliggenheten til vinmarkene som utgjĂžr produsentens potensial. Loimer disponerer ikke mindre enn 50 ulike parseller innenfor 20 forskjellige cru'er, eller ried som det heter i Ăsterrike.
Disse parsellene som ofte er de best beliggende innenfor hvert cru, gir frukt til unike viner. Enten av grĂŒner veltliner eller riesling som begge slĂ„ss om rangen som Langenlois og Kamptals kronjuvel.
Spiegel er Loimers andre toppgrĂŒner, og den skiller seg mye fra sin bror. Mektigere og fetere med tydelige rĂžykaromaer og god underliggende frukt. Mens KĂ€ferberg er nydelig til sĂ„ vel sjĂžmat som lyst kjĂžtt, er Spiegel fĂžrst og fremst en kjĂžttvin, og gjerne noe fra grillen - som kalv eller lam.
Selv om Spiegel-parsellen gir viner med noe lavere syre, leder den i varme og tÞrre Är hva lagringspotensial angÄr, siden jordmonnet har bedre evne til Ä holde pÄ fuktigheten. For viner pÄ dette nivÄet lar Loimer noen botrytiserte druer inngÄ, bÄde for Ä Þke kompleksiteten og konsentrasjonen og dermed lagringspotensialet.
- Men jeg er veldig forsiktig slik at ikke alkoholen blir for hĂžy og at botrytisen overskygger terroirpreget, understreker Loimer.
Mens disse to grĂŒner'ne bĂ„de gjĂŠres og modnes i 25 hl brukte fat av Ăžsterriksk/tysk eik, fĂ„r Terrassen-utgaven en annen behandling. Den gjĂŠres bare delvis i de samme fatene, sĂ„ like fĂžr tapping fĂ„r vinen to mĂ„neders "sjokkbehandling" i ny eik. PĂ„ denne mĂ„ten lĂžftes druens naturlige krydderpreg frem uten at eikepreget er fremtredende. Her er nemlig mer enn nok av frukt, ikke bare den syrlige gule som grapefrukt, men ogsĂ„ en del tropiske toner.
De lavest- og de hÞyestliggende vinmarkene i Loimers portefÞlje gir lettere viner, enten pÄ grunn av fruktbar jord eller kjÞlig klima. Druene herfra inngÄr derfor i Kamptal-vinene som det lages én av for hver drue.
Eller i Loimers mest prisgunstige vin Lois, som er slang for Ăsterrikes stĂžrste vinby, altsĂ„ Langenlois. Selv om utseendet og intensjonen med vinen antyder lĂžssluppenhet, og den ikke er laget av Loimers egne druer, er den ikke useriĂžs. Men en fin introduksjon til Kamptals varemerke, nemlig grĂŒner'ne og en god dokumentasjon pĂ„ vinmakeren Loimers evner.
PÄ rieslingsiden strÄler Seeberg med sin nydelige limekarakter, flotte syre og store kompleksitet. Vinstokkene i denne parsellen er 58 Är gamle og bidrar derfor til vinens dybde og seriÞsitet. Jordsmonnet har innslag av skifer som sÞrger for en viss petroleumskarakter med tiden.
Alle Loimers viner spontangjÊres. RestsÞdmen varierer derfor fra vin til vin, men mÄlet er alltid Ä oppnÄ sÄ tÞrre viner som mulig. Siden druene hÞstes sent og gjÊringen tar lang tid og temperaturen i vinkjelleren samtidig faller, er det vanskelig Ä styre. Terrassen-rieslingen har 4 g sukker/l, men virker altsÄ helt tÞrr.
Kamptal er for Ăžvrig som skapt for hvitvinsdruer, og spesielt grĂŒner veltliner og riesling som begge trenger lang tid pĂ„ Ă„ modnes. InnhĂžstingen skjer gjerne i siste halvdel av oktober og et stykke inn i november.
Men siden det er stor frostfare selv midt i oktober, er vindyrking i Kamptal en risikabel affĂŠre.
Kamptal er kanskje den aller kjĂžligste vinregionen i Ăsterrike. Innflytelsen fra det pannoniske slettelandskapet i Ăžst med hĂžye sommertemperaturer er den samme som i resten av det Ăžstlige Ăsterrike. Men beliggenheten rett nord for landets to andre kremregioner, Kremstal og Wachau, i en trang dal med elven Kamp i dens midte, skaper ekstraordinĂŠre klimatiske forhold. En av landets kaldeste byer, Zwettl, ligger bare 3 mil unna Langenlois.
- Siden den modner sÄ tidlig, er det fullt mulig Ä oppnÄ svÊrt hÞy kvalitet, sier han.
ForelÞpige resultater som 2004-utgaven av Pinot Noir Terrassen er lovende, ren og elegant med god frukt og myke tanniner, og spesielt siden vinstokkene bare var 12 Är da vinen ble laget.
Pinot noir'en vokser i skrÄningene sÞr for KÀferberg. Jordsmonnet er hovedsakelig lÞss som i kombinasjon med den Þstvendte eksponeringen gir ideelle forhold for pinot noir. Han lager ogsÄ en enkeltvinmarksutgave, Dechant, som ligger ved 250 m.o.h. og som gir enda mer optimale vilkÄr for denne utfordrende druen. Som den puristen Loimer er, faller han ikke for fristelsen til Ä bruke barrique. Her gjelder derimot klassisk Þsterriksk rÞdvinsfremstilling med gjÊring i stÄltanker og avsluttende malolaktisk gjÊring i 12hl velbrukte fat.
Foto: Loimer