Den bulgarske vineksporten har falt som en stein de siste fem-seks årene etter en fantastisk vekstperiode hvor landet var vår største kilde til rimelig vin. Manglende intern styring, les mafiose tilstander, skapte hindringer for investeringer i så vel vinmarker som i vinkjellere. Renommeet sviktet og etterspørselen med det. Domaine Boyar har gjennom hele denne vanskelige perioden hatt en sterk stilling på eksportmarkedet. Årsaken er nok et tydelig kvalitetskonsept med lite østeuropeisk preg. Samt en vilje og evne til å investere.

Suksessen for Blueridge har ikke latt vente på seg på det internasjonale markedet. Forklaringen er ganske enkel. Vinene er moderne men med et klassisk tilsnitt, altså ikke for søte, samtidig som altså prisen er gunstig. En kombinasjon som det sjelden er noen garanti for i denne prisklassen.

Vellykket hvitt

Den røde Blueridge Merlot 2001 (34485) er ung og litt rustikk i stilen med kirsebær, solbær og skogsbær som fruktelementer samt litt sjokolade, anis, lakris og eukalyptus  på kryddersiden. Gode syrer og tanniner. I det hele tatt bra kraft og et godt kjøp. Og en svært god kandidat til enklere kjøttretter.

Den hvite Blueridge kan bli en slager for den forhåpentligvis nært forestående varmere årstid. Blueridge Chardonnay 2001 (50070) har fin frisk duft med innslag av sitrus, tropisk frukt, mineraler og smør. Smaken følger opp med fin friskhet, bra fedme, smøraktig preg i midtfasen og god sødme mot slutten, i retning søt sitrus. Veldig bra hvitvin i det rimeligere sjiktet med bredt bruksområde, salater, fisk, skalldyr, lyst kjøtt og selvsagt når du bare har lyst på et glass hvitvin.