Ja, du gjetter kanskje riktig, at det er den hvite Tariquet vi sikter til. Og at den arbeidsomme eieren bak, Yves Grassa, har noe rødt på gang. Domaine de Caillaubert heter vingården han kjøpte for 11 år siden og som nå etter hvert er beplantet med 25 år gamle vinstokker, av typene tannat, cabernet franc og merlot.
Disse druene gir i denne leirholdig kalkjorden svært kraftige og robuste viner. I 1998-årgang (varenr. 31991, bestillingsutvalget, kr 99,90), som for øvrig var svært vellykket på de kanter, er den stoffrik, konsentrert med fint preg av mørke bær, noe animalskhet og med en del tanniner. Men likevel er den fin å drikke nå, primært til rødt kjøtt, grillet eller stekt. Men den er også en fin kandidat for mellomlang lagring, altså to-tre år.
En deilig vin med minimal fatpåvirkning. Gjæringen, i ståltanker, har skjedd ved relativt lav temperatur hvilket løfter frem et litt kjølig bærpreg og demper tanninuttrekket noe. Tiden i fat er seks måneder for tannatandelen og tre for de to øvrige. Forklaringen på at tannat gis mer tid i fat er dens tanninstruktur som behøver mer vaniljearomaer fra fatet å bryte seg mot.
Med bare velbrukte store fat på tradisjonelt vis, ville vinen bli nesten utilnærmelig de første årene. Dagens vinforbruker ønsker imidlertid ikke slike viner, og i hvert fall ikke her til lands hvor meste parten av vinen nytes uten mat. Domaine de Caillaubert er ingen kosevin i vanlig forstand, med mindre du liker mye "hår på brøstet".
