Vinene fra Libanons Bekaa-dal er ikke billige. Men så tilhører de heller ikke de lavere kvalitetskategorier. Tvert i mot, dette er viner av verdensklasse. Så å si alle som en. Etter et kvart århundre med krig har vinbøndene de siste ti årene kunnet arbeide uten kule- og granatregn. Freden har trukket til seg investorer fra Europa, særlig Frankrike som Libanon har tett bånd til. Et av de nyeste prosjektene er Cave Kouroum de Kefraya som holder til i
landsbyen med samme navn ved foten av Mount Barouk lengst sør i Bekaa på grensen mot Israel. Dette området er fortsatt preget av Midt-østens konflikter med mange militære og geriljastyrte kontrollposter.
Men franskmannen Yves Morard som etter flere suksessrike år hos blant annet landsbyens berømte vingård Kefraya, i 1996 bestemte seg for å forlate Libanon, returnerte allerede året etter for å hjelpe landsbyens vinbønder som ikke lenger fikk avsetning for druene sine. Sammen med Bassim Rahal som hadde 27 års erfaring fra Ch. Musar bak seg og etter hvert også er eier av Ch. Mauvanne i Provence, etablerte de Cave Kouroum de Kefraya. Med på laget har de sine respektive sønner, ønologen Ceril Morard og agronomen Hassan Rahal. Ambisjonene er store, for det nyåpnete hypermoderne anlegget har en kapasitet på sju millioner flasker.
Druene stammer fra til dels svært gamle vinstokker av hovedsakelig fransk opprinnelse som cinsault, carignan, grenache, mourvèdre, cabernet sauvignon og syrah. Som i Frankrike er tradisjonen i Libanon å blande forskjellige druer for oppnå en synergieffekt i form av større kompleksitet. Cave Kouroum de Kefrayas viner er virkelig sammensatte viner som du ikke blir fort ferdig med. Det første som slår deg er kraften og intensiteten. Bakgrunnen er dels gamle vinstokker men også det faktum at vinstokkenes røtter må trenge veldig dypt ned i jorden for å hente vann og næring.
Bekaa-dalen har nemlig svært lite nedbør, og overhodet ikke noe i vekstperioden. 250 soldager er dessuten mer enn de fleste steder, men høyden over havet, godt over 1000 meter, sikrer at druene ikke blir kokte.
Siden starten i 1998 har vinfremstillingsutstyret begrenset seg til stål- og sementtanker. Først fra denne årgangen tas eikefat i bruk, selvsagt av fransk herkomst. Vinene som er i salg i Norge i dag, er fra de første provisoriske årene. Og kanskje spesielt imponerende av den grunn. Hvitvinen og rosévinen holder imidlertid ikke samme høye kvalitet som de røde, men det er nok mer et spørsmål om tid. Cave Kouroum de Kefraya er vel verdt å følge med i årene fremover.
Petit Noir 1999 (40414) lages av cinsault og grenache og er den enkleste av de røde, men la deg ikke lure for dette er en virkelig kraftpakke. Duften er krydret med innslag av bitre bær. Anslaget er saftig, kraftig og krydret, en heftig og litt rustikk vin med en del syrer og mye bærfruktsødme, ettersmaken er veldig lang og sødmefylt med en nærmest hetvinsaktig finish. En flott og saftig vin som er utmerket til lam i smaksrik innpakning, også indisk.
Husets toppvin, Brut de Cuve 1998 (40416) , er en stor men krevende vin lages av druer fra de aller eldste vinstokkene med omtrent samme sammensetning som Rouge de Nuits. Duften er fortsatt ung, heftig og jordsmonnspreget med mye mørke bær, skyggekirsebær, rosiner og svisker. Sødmen i anslaget er påtakelig, smaken er enormt kraftig og konsentrert med masser av bærfrukt og stor intensitet gjennom hele smakskurven. Oppi all kraften er vinen til og med elegant. Her trengs rike og krydrete retter med saftig rødt kjøtt eller gjerne vilt.
Til tross for heten i Bekaa er det lange tradisjoner med så vel hvitvin som rosévin. Hvitvinen og til dels også rosévinen til Cave Kouroum de Kefraya ligger et stykke etter de røde, men det er nok mer et spørsmål om tid. Cave Kouroum de Kefraya er vel verdt å følge med i årene fremover.
Foto: Kurt Stäuble, www.eifachguet.ch
