- Vann er alt. Var det ikke det verdens første filosof Thales sa? Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i alle samfunn, til alle tider, har måttet forholde seg til, sier Terje Tvedt, seniorforsker ved Senter for utviklingsstudier på Universitetet i Bergen, og peker på hvor grunnleggende og altomspennende denne ressursen er.
De siste årene har bryggerier og brusprodusenter måttet forholde seg til den økende etterspørselen etter vann tappet på flasker. I USA er vann den raskest voksende drikken, 
og har nå passert både kaffe og melk. Det sies at The Coca Cola Company selger mer vann enn alle sine brusmerker til sammen. Det sier ikke så rent lite.
Vekst
- Vi ser en voldsom fremgang når det gjelder salg av vann. Og den største fremgangen gjelder vann uten kullsyre, eller det vi kaller stillvann. I dagligvaremarkedet har stillvann hittil i år hatt en markedsvekst på 70 prosent. Et volum på nesten 14 millioner liter, forteller Anne Fotland Pedersen fra Hansa Borg som står bak Olden-vannet.
Olden markedsføres med slagordet "fra isbreen". Og dermed ser vi litt av hvordan nordmenn ønsker vannet sitt: Friskt, rent og naturlig. - For oss er ordet naturlig svært viktig. Og dette gjelder også for de produktene som virkelig har tatt av salgsmessig i det siste, nemlig stillvann lett tilsatt naturlige smaker av frukter og bær, sier hun og refererer til at Hansa Borg i mai 2005 lanserte sin serie Olden Dråpe.
- Og hvilket produkt får lide for de nye drikkevanene?
- Brus, forklarer hun. Kunstig søtet brus har hatt en vekst, men vanlig brus har hatt en tilbakegang. Nordmenn vil ha sin drikke mer og mer naturlig.
Naturlig- Når folk bruker ordet naturlig vann om ett merke, smiler jeg litt, for alt vann er jo naturlig, forteller professor Tor Ove Leiknes ved NTNU i Trondheim. En type vann er jo ikke mer naturlig enn en annen, humrer han, men legger til at det selvsagt er forskjeller alt etter hvor vannet kommer fra. Forskjellige kilder gir forskjellig smak, det har noe med grunnforholdene til kilden og hvilke mineraler som finnes der. Alt dette er med på å gi en estetisk opplevelse av vannet, og slik sett oppleves vann forskjellig etter hvor det kommer fra.
- Men selv om et vann er flasketappet, så vil det ikke si at det er bra. Vannkvaliteten i helt vanlig, norsk springvann kan faktisk være
bedre enn i enkelte flaskevann. I Norge tilsetter vi ikke like mye klor til vannet som i for eksempel i USA, men om vannet smaker av klor, er det jo bare å la det stå en stund - så fordamper kloren.
- Så hvorfor er folk mer og mer fokusert på at flaskevann er sunnere?
- Det har vel med markedsføring og et genialt forretningskonsept å gjøre, sier han. -Vann fra springen koster noe sånt som 1,50 per 1000 liter. 1 liter vann koster altså 1/6 av en øre. Det er ikke dyrt å behandle vann og tappe det på flaske, så fortjenestemulighetene er store, se for eksempel på Coca Cola som kjøper helt vanlig kommunalt vann, kjører det gjennom en renseprosess, tapper det på flasker og selger det for rundt 10 kroner literen. Det er en ganske god fortjeneste, for å si det mildt.
Lykke på en flaske
-En viktig faktor til at vi selger mer vann, er at folk vil ha det lettvint, forteller kommunikasjonsmedarbeider i Ringnes, Bjørn Thorvaldsen. -Vann på flaske er praktisk for folk på farten. Ringnes' portefølje av flaskevann er Norges mestselgende med en markedsandel på nærmere 70 prosent av kullsyresegmentet.
Omtrent slik samme situasjon Perrier var på åttitallet i USA. For det var selvsagt i kjempemarkedet USA at vann plutselig ble big business. Europa har lange tradisjoner med å drikke vann til mat og vin, og det finnes en rekke berømte kilder som har blitt flasketappet i mange tiår. På attenhundretallet ble det populært for kondisjonerte å besøk kuranstalter og såkalte spa i forbindelse med gode vannkilder. Godt vann var sunt. Og det var kanskje ikke så rart at det ble fokusert på godt og dårlig vann i en tid preget av mange sykdommer.
Det fantes ingen tegn på slike sykdommer i USA på slutten av 1970-tallet, men franske Perrier ville rett og slett selge mer vann, og tok turen over dammen. En hær av selgere henvendte seg til restauratører over hele landet, og ideen om vann i flaske ble solgt inn med tanke på økt profitt. For på restaurant er vann en viktig kilde til mersalg.
Koblet med amerikanernes helsefanatisme, og kanskje også nyhetens interesse, ble det franske mineralvannet solgt i bøtter og spann. Eller rettere sagt i den karakteristiske grønne flasken, som etter hvert ble et statusobjekt. Restaurantene tjente mer, Perrier tjente mer - alle var happy! 300 millioner flasker solgte Perrier i USA i 1988, før de et par år senere hadde en uheldig episode med benzen som dukket opp i et par flasker, og de måtte kalle tilbake store mengder.
Interessant nok trakk også Coca Cola i England i 2004 tilbake et parti av sitt BonAqua-liknende produkt - Dasani - fordi noen flasker inneholdt for mye av det kreftfremkallende stoffet bromitt. Det var aldri noen reell fare, men når det gjelder vann vil forbrukerne ha det renere enn rent.
Kildevann
- Det sies at Perrier er så flott, men fra mitt ståsted er det noe av det verste som finnes, sier professor Leiknes. Blant annet fordi det inneholder for mye mineraler. Perrier ville aldri blitt godkjent om det ikke var "springvann av naturlig oppkomme", men flaskevannsindustrien er frigitt en del krav om vannkvalitet som gjelder for vanlig drikkevann. Salt er eksempel på en komponent som det jo ikke er bra å ha for mye av. Arsen - eller arsenikk - det samme.
- Så vanlig kran-vann er ofte renere enn flaskevann?
- Ikke renere, kanskje, for vi kan jo ikke kalle all slags mineraler som vi finner i grunnreservene for urenheter, men kravene for drikkevann i Norge er slik at en del utenlandske flaskevann ikke ville blitt godkjent.
En sveitsisk undersøkelse konkluderte i 2001 også med at flasketappet vann ofte ikke var sunnere enn vann fra springen, og World Wildlife Fund (WWF) fokuserer også på at det å flasketappe vann har uheldige miljømessige konsekvenser. I tillegg til de moralskeproblemene ved å gjøre et luksusprodukt av noe så grunnleggende som vann.
For mens nordmenn og resten av verdens industrilandinnbyggere hver eneste dag lurer på om de skal kjøpe Badoit, Evian eller Olden, så dør det samtidig 4500 barn på grunn sykdommer relatert til mangel på godt vann. Noe blant andre det knøttlille amerikanske vannmerket Charityis prøver å gjøre noe med ved å donere deler av overskuddet til utviklingsprosjekter i u-land.
Restauranten- På Oro hendte det at utenlandske kunder spurte om å få vann fra springen, sier tidligere kjøkkensjef Harald Berger, nå matfaglig konsulent på Gastronomisk Institutt. På den prestisjefylte restauranten serveres et britisk flaskevann, i tillegg til det norske luksusmerket Voss,
som trass i Vestlandsnavnet er vann tappet fra en kilde i Setersdalen. Et vann som i det amerikanske markedet promoteres som verdens reneste vann. Til 50 kroner flasken.
- Vi er kanskje heldigere her i Norge. Norsk vann føles mer naturlig, sier vannprofessoren.
- Det er et mineralsvakt og bløtt vann, som oppfattes som friskt og godt. Altfor mye mineraler gir en tilleggsmak til vannet. Et jernrikt vann vil for eksempel smake mer av jern.
Overraskende nok har vanlig springvann fra New York by gang på gang vunnet smakstester. Så det er nok ofte et spørsmål om mote. Og penger.
- Men husk at om ikke flaskevannet nødvendigvis er sunnere, så kan det være at noen foretrekker smaken fra spesifikke kilder, legger professoren til. - Men selv drikker jeg altså vann fra springen der jeg bor. Helt utmerket!
Tekst: Sjur Midttun
Foto: Scanstockphoto
