Det er magasinet Decanter som i siste utgave avslører hvordan de tyske okkupantene ble lurt. Da champagnehovedstaden Reims ble frigjort i august 1944, kunne champagnehusene puste lettet ut etter fire års risikofylt katt-og-mus-lek med den lokale «vin-Führer», Otto Klaebisch.
Falske vegger og feilmerking
Det var Klaebisch’ jobb å sørge for jevn forsyning av champagne for nazistimperiet. På det meste forlangte Klaebisch 400.000 flasker i uka.
For å unngå at de beste cuvéene endte hos okkupasjonsmakten, fant champagneprodusentene på stadig nye måter å lure nazistene på.
Mange bygde falske vegger i sine vinkjellere, mens andre merket flaskene med noe annet enn hva som var i flasken. Dette kan du lese mer om i boka Wine & War av Don og Petrie Kladstrup.
Endte i fengsel
Mer enn en gang var Klaebisch på sporet av de som prøvde å lure ham. Blant annet skal han ha spurt den da 20 år gamle Francois Taittinger om hvordan han våget å sende fra seg sprudlende oppvaskvann.
Hvorpå den freidige Taittinger-arvingen svart: «Hvem bryr seg. Flaskene blir jo ikke drukket av noen som forstår seg på champagne likevel. Straffen for dette svaret og handlingen var et fengselsopphold for den unge mannen.
En viktig person under okkupasjonen var grev Robert-Jean de Vogue som var sentral i arbeidet med å etablere champagneprodusentenes forening CIVC i 1941. Den fungerte som en buffer overfor Klaebisch.