I Dagbladet 19. august fremfører han en uforbeholden hyllest til Vinmonopolet etter å ha hørt et foredrag av polsjefen Kai G. Henriksen. Utspillet er først publisert som et månedsbrev fra Isachsens institutt på BI, men er blitt snappet opp av en åpenbart sommersløv Dagblad-redaksjon.
Og jammen kaster ikke like søvnige e24 seg over saken og utbroderer den med enda flere uforbeholdne takksigelser.
Det er godt høsten snart er her med friskere temperaturer og forhåpentligvis klarere hjerner.
Medfører høyere kostnader
Da jeg for noen tiår siden studerte økonomi, riktignok ikke med Isachsen som foredragsholder, derimot med en annen liberalist, Victor Norman, lærte jeg at monopoler er ineffektive. Jeg tviler sterkt på at økonomisk teori har endret seg så mye på disse årene at dette ikke lenger gjelder. Det forholdet tar ikke Isachsen opp til vurdering en gang, men bruker lommestatistikk utført blant muligens like sommersløve kolleger for å bekrefte Kai G. Henriksens solskinnshistorie.
Fakta er, kjære professor, at Vinmonopolet ikke er spesielt godt drevet, sett med forbrukerbriller. Kostnadene er langt høyere enn hva tilfellet ville vært om det hadde vært fri konkurranse også på sisteleddet. Et godt bevis er Haandbryggeriets to nesten identiske hveteøl, som selges til en pris som ligger 54 prosent høyere på Vinmonopolet enn hos Norges-gruppen!
Men det skal Henriksen ha at han jobber aktivt med å kutte kostnader slik at Vinmonopolet rent bedriftsøkonomisk har hatt et stabilt overskudd de siste årene. Han klager imidlertid over at med 70 prosent lønnskostnader er det lite handlingsrom. Det burde han ikke for det er nettopp deler av lønnskostnadene som har bidratt til den høye kundetilfredsheten med Vinmonopolet.
..men ikke bare fornøyde kunder
Når det er sagt, er ikke «folket» fullt så fornøyd med polet som de en gang var. Vinmonopolet falt fra 5. plass i 2011, til 8. plass i 2012 og helt ned til 21. plass i 2013. Ikke en gang det har Isachsen giddet å sjekke, og det til tross for at det er blant andre BI som står bak Norsk Kundebarometer (NK). Det gjorde for så vidt heller ikke e24s Anders P. Framstad som intervjuet NK-sjefen Pål R. Silseth i sin oppfølgningssak.
Men fortsatt er en kundetilfredshet på 78.9 høy i norsk sammenheng. Det er først og fremst takket være de mange dyktige ansatte «på gølvet» at folket er så fornøyd med polordningen – og at de fleste opplever det som hyggelig å handle vin og brennevin. Innføringen av selvbetjent pol for et drøyt tiår siden bidro til å «booste» kundetilfredsheten. Men det har altså ingenting med monopolløsningen – eller Henriksen - som sådan å gjøre.
Kontrollerer bare 12-13 prosent
Samtidig gjøres det mange grep som ikke er ønskelige sett med skattebetalernes øyne og som Isachsen burde bruke tid på å undersøke i stedet for sin nesegruse og neseløse beundring. Det jobbes nemlig iherdig i kulissene med å bygge Vinmonopolet som et brand, alt med «spøkelset» monopoloppheving i bakhodet. Dessuten ser man i polledelsen på leverandørene (importørene) som konkurrenter som for enhver pris skal holdes på pinebenken. «Lua i handa» er strategien de blir møtte med. Nøyaktig slik de store dagligvarekjedene behandler sine leverandører.
Og det til tross for at det er utenfor Vinmonopolets domene at det fantastiske utvalget i Norge befinner seg – nemlig i det såkalte bestillingsutvalget og spesialimporten. Bare ett av åtte produkter som er i salg i Norge, finnes fysisk hos Vinmonopolet. Resten er bestillingsvarer.
Dette forsøker polledelsen å kompensere gjennom spesialpolordningen som nå finnes på til sammen seks utsalg i Sør-Norge. Men denne ordningen er ikke bare lite distriktsvennlig, den er også veldig kostbar, og de høye kostnadene belastes forbrukerne. De fleste vinene ville vært flere tiere rimeligere om de ble distribuert gjennom bestillingsutvalget. Men det er vel bagateller en økonomiprofessor ikke behøver bry seg om.
Ingen optimal strategi
Målet for Vinmonopolet er åpenbart å bli den neste Lidl eller Rema 1000. Flere i ledelsen er rekruttert fra nettopp dagligvaredistribusjon og basisutvalget bærer i økende grad preg av dette, med stadig større fokus på billigvin for det brede lag.
De mest kunnskapsrike og kvalitetsorienterte medarbeiderne i innkjøpsavdelingen har også sluttet én etter én de siste årene, hvilket også er et tegn på at kursen som Henriksen har staket ut ikke er optimal. Men slike spørsmål sorterer vel heller ikke under Isachsens avdeling.
Derimot bruker han plass på å promotere Vinmonopol-ledelsens søknad om å få overta taxfree-salget samtidig som han kommer med innleggets absolutt mest latterlige påstand: «Ved ikke å la alkoholen flyte fritt i dagligvarebutikker døgnet rundt, oppnår myndighetene at problemet med alkoholisme blir mindre enn det ellers ville vært.» Det er mulig Isachsen har en kone som tar seg av alle dagligvarebesøk og beskytter professoren for slike inntrykk, men det har faktisk alltid vært mulig å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker.
