Slow Food for the Defense of and the Right to Pleasure. Det er overskriften på hjemmesidene til Slow Food (www.slowfood.com). Bevegelsen ble stiftet av Carlo Petrini i 1986, og kuriøst nok er det MacDonalds Slow Food’s rake motsetning - som på sett og vis kan æres for bevegelsens eksistens: Det sprakk fullstendig for Petrini og en rekke andre da MacDonalds på midten av 80-tallet kjempet for å anlegge restaurant ved Spansketrappen i Roma. Fast-food-kjedens planer møtte betydelig motstand i lokalbefolkningen, og selv om ”restauranten” ble etablert, skjedde det i alle fall uten de sedvanlige prangende skiltene og glorete neonlysene.

 

MacDonalds og fast-food-konseptet representerer på mange måter en motpol til italiensk matglede og livsførsel, og etableringen ved spansketrappen ga støtet til å etablere Slow Food, nettopp for å ta vare på mangfoldet innen mat- og vinkultur - og gleden over slow life i sin alminnelighet.

 

Hverken Petrini eller andre av initiativtagerne hadde vel den gang drømt om at Slow Food skulle slå så godt an at organisasjonen i enkelte tilfeller er blitt en viktig høringsinstans for italienske landbruksmyndigheter.

Selv om det nok er en stund til Slow Food med sine idéer og tanker om mat- og drikkemangfold får samme status i Norge (årets understatement?), så ble den første convivium (lokalavdeling) her til lands opprettet i 1999.

 

Slow Food tufter sin virksomhet på et eget manifest, ført i pennen av den italienske poeten Folko Portinai. Der heter det bl.a. (fritt oversatt): Det er dette kultur handler om: "Utvikle smak fremfor å undertrykke den. Kjernen i konseptet er altså bordets gleder, men selve filosofien som går ut på nytelse, sanselig glede og bevaring, kan som sådan overføres til mange aspekter av livet. Bevegelsens symbol er karakteristisk nok sneglen, som sier noe om hvordan vi ønsker å bevege oss.

 

Mat av høy kvalitet skal ikke være et luksusgode, gleden ved den skal ikke være forbeholdt en liten matelite. Alle har krav på mat av god kvalitet! I dagens samfunn står vi i fare for å miste mye av mangfoldet innenfor matproduksjonen. Standardisering på grunn av ønske om stordriftsfordeler preger store deler av verdens matproduksjon ledet an av de store multinasjonale selskapene. Slow Food ble dannet for å ta vare på ulikhetene, det være seg innenfor dyreraser og plantearter til matproduksjon, produksjonsmetoder eller matoppskrifter. En viktig oppgave i denne forbindelse er å støtte opp om, og ta vare på lokale retter og produksjonsmetoder.

 

Av mange ulike aktiviteter og prosjekter Slow Food står bak, er kanskje det semi-årlige Salone del Gusto – smakens rom – det som har gitt bevegelsen mest PR den siste tiden. Da Salone del Gusto ble arrangert sist høst, fant ikke mindre enn 127.000 besøkende og 687 journalister fra nær sagt alle verdenshjørner veien til Torino. I løpet av fire hektiske dager ble det som må ha vært tidenes største gastronomi-messe avviklet; en kjempesuksess for Slow Food og en oppslutning som overgikk alles forventninger.

 

311 workshops gikk av stabelen med over 35.000 deltagere i en av tidenes største "smakeskoler". Alle var interessert i å lære mer og å oppdage nye smaker, noe som atter en gang beviser hvilken enorm interesse som finnes for smaksmangfoldet i en verden som etterhvert går altfor fort.

 

Slow Food vil at alle som er glad i mat skal forene seg, først og fremst for å ha det hyggelig sammen, men også for å øke kunnskap, dele erfaring og kanskje på sikt være en meningsytrer i samfunnsdebatten>