Klikk på bildet for større utgave

Côte de Nuits har som oftest mørkere og mer eksotisk og krydret (orientalsk) bærfrukt og er strukturelt og substansielt sett en rikere vintype enn hva tilfellet oftest er med en Côte de Beaune. Munnfølelsen er tyngre, fastere og mer ekstraktpreget, og vinstilen oppfattes i alminnelighet som rikere og tettere. Det er en utbredt, men feilaktig oppfatning at vin fra Côte de Nuits er mer konsentrert enn Côte de Beaune. Det dreier seg snarere om to uttrykk for pinot noir fra forskjellige terroir.

I virkelighetens verden er de smaksmessige skillelinjene mellom Côte de Beaune og Côte de Nuits mindre klare enn først antatt. Visse kommuner (og vinmarker) i Côte de Beaune og Côte de Nuits har mange sammenfallende sensoriske egenskaper. Volnay og Chambolle-Musigny er for eksempel to kommuner som til forveksling kan minne om hverandre. Andre forhold kan også forvirre i vår iver etter å identifisere riktig del av Burgund. Også produksjonsspor og stil i en vin tilsidesetter signalene fra et mikroklima. Stor konsentrasjon og sterk ekstrahering i kombinasjon med en solid porsjon ny eik kan også resultere i at du foretar en feilaktig plassering. Det er i alminnelighet stor forskjell mellom en arketypisk Volnay og en Vosne-Romanée, men gråsonene er store og det er lett å gå feil.

Den sentrale delen av Côte de Nuits strekker seg fra Gevrey-Chambertin i nord til Prémeaux-Prissy i sør. I det geografiske mellomrommet produseres det meste og det beste av røde burgundere fra Côte de Nuits. Selv om Marsannay og Fixin kan levere utmerkede viner i en fast, strukturert og rustikk stil, er det først i Gevrey-Chambertin at vi møter de "egentlige" burgunderne. Kommunevinene kan være upålitelige, noe som skyldes at nærmere 40 prosent av disse kommer fra vinmarker dyrket på nedsiden av motorveien. Dette er flatt land og egner seg ikke altfor godt til produksjon av kvalitetsvin.

Gevrey-Chambertin på topp nivå fra kommunens beste produsenter er til gjengjeld en annen skål. Gevrey-Chambertin, som inneholder ikke mindre enn ni grand cru'er og en lang rekke godt renommerte premier cru'er, er med god margin den største i Côte de Nuits. Vinstilen, i den grad det lar seg gjøre å destillere frem noe slikt i en så stor kommune som Gevrey-Chambertin, er omtrent slik: En stor andel er forholdsvis jordlige og strukturelt sett nokså faste viner med et bredt og sammensatt smaksregister og noe grovkornede tanniner. Hvis du i en blindsmaking er rimelig overbevist om at det er en grand cru i glasset, men ikke riktig får den sensorisk sett til å stemme med kringliggende kommuner, er du godt gardert ved  å gå for en grand cru fra Gevrey-Chambertin.

Den smaksmessige tilnærmingen til Morey St.-Denis er komplisert, og kan forklare hvorfor kommunen har en tendens til å forsvinne mellom naboene i sør og nord. Det vanligste er å beskrive vinene herfra alt etter hvilken del av kommunen de kommer fra. Grenser den til Chambolle-Musigny, poengteres gjerne denne kommunens sofistikerte og transparente egenskaper. Grenser den mot Gevrey-Chambertin, er det denne kommunens tyngre, strukturerte og mer rustikke egenskaper som fremheves. Disse vurderingene kan skyldes at nabokommunens sensoriske egenskaper er så vidt forskjellige, markante og gjensidig utelukkende, at plasseringen midt mellom korrekt oppfattes som en gradvis overgang fra en tyngre, massiv og kompakt vinstil til en stil mer preget av finesse, markant renhet, syrlighet i frukt samt delikat struktur.

Vougeot er den minste av appellasjonene i Côte d'Or og dekker i underkant av 70 hektar. Til gjengjeld er drøyt 50 av disse klassifisert som grand cru. Knappe 90 eiere har andeler i vinmarken, noe som tilsier at variasjonsmulighetene for en Clos Vougeot må bli meget store. En noenlunde pålitelig duft- og smaksmessig vurdering av Clos Vougeot er derfor vanskelig, men en typisk og god utgave får deg ofte til å tenke på vin fra de tilgrensende kommunene i syd, Flagey-Echézeaux og Vosne-Romanée. Frukten er gjerne mørkere og mer kompakt enn hva tilfellet er i Chambolle-Musigny, og syrligheten virker i tillegg mindre poengtert. Clos Vougeot kan ha noe av den aromatiske rikheten og fedmen i struktur til en kommunetypisk Vosne-Romanée, særlig fra parseller plassert sentralt i vinmarken på nedsiden av slottet som har gitt grand cru'et navn.

Vinstilen i Vosne-Romanée går i retning av det substansrike, uttrykksfulle, parfymerte og meget intense. Denne vinstilen er dominerende på både premier- og grand cru-nivå, med et høyere nivå av intensitet og kraft på topp i klassifikasjonen. Vellykkede grand cru'er er så pakket med intensitet og kraft at du skal være nokså blasert for ikke å bli emosjonelt berørt. Kombinasjonen av uttrykksfullhet, stor indre kraft og en tilnærmet perfekt strukturell matrise, plasserer opplevelsen av røde burgundere fra gode vinmarker i Vosne-Romanée blant de helt store smaksopplevelsene.

Vinene på sydsiden av landsbyen er strukturerte, faste, langt mindre raffinert parfymerte enn på nordsiden av landsbyen, og med en distinkt jordlighet og krevende tanninstruktur. Naboskapet til Vosne-Romanée kan muligens forklare hvorfor appellasjonens beste vinmarker skal ligge syd for byen. Det er vanskelig å se at Nuits-St.-George skal kunne konkurrere med Vosne-Romanée, og da kan det kanskje være like greit å utstyre seg med en identitet som både er tydelig og egenartet? Den sydligste kommunen i Côte de Nuits, Prémeaux-Prissy, har anledning til å klassifisere sine premier cru'er som Nuits St.-George premier cru, og benytter seg av denne muligheten.

Vær oppmerksom på at kun produsenter med geografisk adresse i den enkelte kommune nevnes her. I Burgund er det oftest slik at produsenter lager vin fra ulike kommuner, ofte to eller flere. Produsentene er vurdert med stjerner etter kvalitet.  angir høyeste kvalitet.

Gevrey-Chambertin

Morey St-Denis

Chambolle-Musigny

Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux

Nuit St.-George