Det er sommer og sol og en duft kaprifol og en bris i hver slurk jeg tar, synger den uforlignelige Louis Jacoby i en av sine mange ølviser, denne gang tilegnet et ikke ukjent bryggeri som hører hjemme i Sørlandets hovedstad. Sommeren kaller på reker og pils på bryggekanten. Det er et bilde vi bærer med oss når snøkastene hyler rundt hushjørnet. Vi kaller på sommeren. Men kaller sommeren på et eget sommerøl? I så fall: hvordan bør sommeren smake? Man spør seg selv, som Dusteforbundets president bruker å si. Populært sesongøl Sesongøl er jo i utgangspunktet morsomt. Variasjon og mangfold gleder alle ekte ølvenner. Uten det rødgylne, fyldige juleølet ville høytiden og midtvinter ikke vært det samme. Det har da også en smaksfylde som går utenpå det meste, og utgjør en del av kampen mot mørketida. For ikke å nevne tradisjonene juleølet bærer med seg.  

I enkelte andre land er sesongøl mer alminnelig enn hos oss, men vi kommer etter. Påskeøl er blitt forholdsvis alminnelig, noen prøver seg med festivaløl i oktober, og sommerøl har vi hatt i en del år nå. En lettere pilsner Norsk sommerøl brygges gjerne slik at det skal smake litt mindre øl. Det bør liksom være lettere å drikke når du er svett og varm og tørst. Det har kanskje en feriepreget etikett. Og så står det jo Sommer eller noe lignende på etiketten. Når nordmannen endelig får sommeren han har lengtet etter, er han et lett bytte for den som markedsfører sommeren. Vi tror uten videre at et mer smakløst øl smaker bedre nettopp når det er varmt. Sommerøl er svaret! Noen - mange - er kanskje enige i dette. Det går jo unna noen millioner liter sommerøl, når sola først er kommet opp på himmelen. Mest av Ringnes Sommerøl. Jan B. Michelsen er, blant mye annet, huspoet ved P. Ltz. Aass Bryggeri i Drammen. Han hilser sommeren på ølets bak-etikett.

Endelig sommer, med sol som flommer

og skaper en ramme av gull rundt vår dag.

Nå er det den gode tørsten som kommer,

og den har vi planlagt, som brygger av fag.

Sommerpils lesker så liflig din strupe

brygget på stolthet og fineste malt -

her kvaliteten er lagt under lupe,

blant lettere retter den passer til alt!

Søvnløs marketingsjef At sommerøl passer til sommermat, er vanskelig å motsi. Selv vil jeg hevde, kanskje ikke særlig originalt, at helårsøl er godt hele året. Min personlige begeistring for sommerøl som fenomen er begrenset. Det er et "volum-fenomen", utklekket av en søvnløs marketingsjef en gang utpå vårparten for noen år siden. Bevares, de er gode, mange av dem. Dette skrives før noen 97-sommerøl er kommet på markedet, men jeg har jo tidligere gledet meg over flere utgaver av arten. 

Heller hveteøl! La altså fenomenet sommerøl være en sak mellom markedsføreren og feriegjesten. Jeg vet hva jeg selv ønsker å alternere med. Det er hveteøl. Hveteøl er brygget på en blanding av byggmalt og hvetemalt. Et ordentlig hveteøl, slik det brygges i Tyskland og Belgia for eksempel, bør ha oppimot 60 prosent hvetemalt. Resten må være byggmalt, fordi hveten savner skallet som kommer til nytte i silkaret, der væsken siles fra malt- og humlerestene, før gjæren tilsettes. Det brygges lite hveteøl i Norge. Nylig ga Aass i Drammen opp sitt. I stedet har de lansert Vorspiel, hvor hvetedelen er mindre, men likevel over 40 prosent. Det eneste bryggeriet i Norge som satser helt og fullt på hveteøl, er det lokale og knøttlille, nystartede Glommen Bryggeri i Lisleby ved Fredrikstad. Forøvrig brygger både Mikrobryggeriet, Akershus Bryggeri, Hansa og Moss sine hveteøl, men de fleste har en ytterst beskjeden tilsetning av hvetemalt, og forsvarer altså neppe betegnelsen.

Belgisk og tysk Så det blir nok en del utenlandsk på meg i sommer. Ikke minst det belgiske Hoegarden, som brygges på oppskrifter helt fra 1400-tallet. Fra Belgia kommer også Timmermanns Wit, Dentergems Wit, Vlaamish Wit og Bruges Tarwebier. Av tysk hveteøl bør man særlig merke seg Erdinger, som er verdens mest utbredte hveteøl (det finnes også i mørk utgave, Dunkel), pluss Paulaner og Mickhausen. Dessverre har de fleste importerte hveteøl et alkoholinnhold tilsvarende omkring fem volumprosent, eller litt mer. Dermed får folk ikke kjøpt dem i butikken, og de blir mindre kjent enn fortjent. Det betyr jo noe også for deg som er i serveringsbransjen, men det må ikke forhindre et skjenkested fra å anskaffe hveteøl fra importøren, eller for den saks skyld noe norsk. Med dagens mangfold av ølsorter bør et skjenkested naturligvis ha minst ett hveteøl å tilby sine gjester. Strag, Boulevard og Brewery International har de mest kjente merkene. Hveteøl har - synes jeg - en syrlig friskhet som hører sommeren til. Det serveres alltid i høye, vaseformede glass. Jeg nyter det gjerne også vinterstid, men da mer ved spesielle anledninger. Et hovedskille går mellom hveteøl med og uten restgjær. Velg selv. Jeg foretrekker ølet med. Mit Hefe, står det på etiketten. Noen serverer hveteøl med en sitronskive i glasset. Hver sin lyst. Jeg foretrekker det uten. Hveteøl har ekte sommersmak. Det er sommerøl. I alle fall for meg. ÅRETS SOMMERØL Følgende sommerøl-typer er brygget i år:

BRYGGERI ØLTYPE TAPPET I

Ringnes Ringnes Sommerøl 0,33 ny flaske

  Skjærgårdspils 0,5 l glass

  Ringnes Feriepils 0,5 l plast

  Tou Sommerøl 0,5 l glass

Moss Aktiebryggeri Kong Carl Sommerøl longneck *)

P. Ltz. Aass Sommerpils longneck samt 0,5 l plast

Borg Bryggerier Borg Sommerpils longneck samt 0,5 l plast

  Fredrikstad Sommerpils 0,33 ny flaske

Grans Bryggeri Grans Sommerøl 0,33 longneck

Hansa Bryggeri Hansa Sommerøl 0,5 l plast

  Hansa Sommer Spesial 0,33 longneck *)

  Store Gutters Øl 1,5 l plast

Tromi Bryggeri Tromi Sommerøl 0,5 l plast

Mikrobryggeriet Sommerøl 0,35 vanlig *)

CB Magnum Feriepils 1,5 l plast

  Den Lille Feriepilsen 0,33 ny flaske

Akershus Bryggeri Sommerøl 0,33 longneck

Glommen Bryggeri Sommerøl 0,33 longneck *)

Hardanger Bryggeri Sommerøl 0,33 longneck

Øltypene merket *) er brygget delvis på hvetemalt.

#Stopp# Mack i Tromsø er det eneste av de store som ikke brygger sommerøl i år. Årets vinter, for ikke å si manglende vår har muligens fått dem til å miste troen på sommeren; en holdning vi i så fall har forståelse for.