Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Ingen drikk blir så varmt mottatt i festlig lag som vin med bobler, og ingen drikk er så stemingsskapende. Men boblene behøver ikke nødvendigvis komme fra champagne. En såpass edel drikk bør forbeholdes anledninger hvor den vies mer oppmerksomhet enn hva som er tilfellet når behovet bare er en drikk med bobler. Som for eksempel når du vil motta gjestene dine med et glass sprudlende drikke - slik vi ofte gjør på merkedager som 17. mai.

Til det formålet er en prosecco perfekt. Dette er en italiensk musserende som lages ved hjelp av en metode som kalles charmat hvis formål er å bevare maksimal fruktighet i det endelige produktet. Onde tunger vil ha det til at dette er en mindreverdig brusligende metode siden boblene oppstår gjennom en andregangsgjæring en lukket tank og ikke i flasken som tilfellet er for champagne. Selvsagt oppnås ikke samme kompleksitet som for en vin som får godgjøre seg i opptil flere år på gjærrestene, men en prosecco skal være et rent uttrykk for druenes egen fruktighet og selve vokststedet, og ikke noe annet.

Denne proseccoen er brut som betyr inntil 10 g restsukker pr liter. På grunn av gode syrer virker den imidlertid ikke like søt som en stille hvitvin ville vært med samme sukkerinnhold. Likevel er dette en nyvinning, for den klassiske proseccoen er enda søtere og betegnes med extra dry (15-20 g sukker) eller dry (30 g sukker). Så betyr da også prosecco nesten tørr. Og tradisjonen prosecco er riktig gammel. I gamle dager, lenge før temperaturkontrollert gjæring var kjent, ble prosecco laget av sent høstede druer som var stinne av sukker. Temperaturen i dette området som ligger så nært Alpene, blir så lav utover vinteren at gjæringsprosessen stopper opp av seg selv, men gjenopptas når temperaturen atter stiger utover våren. Likevel er ikke det nok til at alt sukkeret konverteres til alkohol samtidig som når vinen er klar, er det fortsatt litt kullsyre igjen. En helt naturlig prosess som er nærmest umulig å jobbe i dag med primært siden den ikke gir identisk resultat fra år til år.

Druen har sin opprinnelse fra Friuli mens de definerte prosecco-områdene Valdobbiadene og Conegliano ligger begge i Veneto, om enn i fylkets østre hjørne. Områdene ligger bare 2-3 mil fra hverandre, men forskjellene er tydelige. Conegliano har et varmere klima som i kombinasjon med et steinete jordsmonn gir rundere og fruktigere viner. Valdobbiadenes vinmarker ligger betraktelig høyere i et svært kupert landskap. Vår utgave henter sine druer fra en av de mange høydene, Col Bertaldo.

Kjempeutvalg

De aller beste parsellene med det kjøligste klimaet er imidlertid å finne i underområdet Cartizze hvor jordsmonnet er kalk- og leirholdig. Motsatt av hva som virker mest opplagt er vinene herfra søtere (dry) men på grunn av den enda høyere syren blir vinene likevel svært balanserte. Ruggeri & Co sin Cartizze Prosecco Superiore Dry 2003 (42421) befinner seg i motsatt ende av proseccoskalaen av Col Bertaldo. Duften er kompleks med tydelig mineralsk innslag i retning flint og østers. Smaken er fruktig med mineralske toner, fruktsødmen er ganske stor men de gode syrene og moussen holder det hele godt på plass. Ettersmaken er svært lang med masser av syltet gul frukt. Denne vinen krever noe å samarbeide med, som en andeleverterrin eller godt krydret kyllingleverpaté.