Du har sikkert fått med deg at vesle Voss har mye å tilby verden. Alpine stjerner, ekstremsportaktiviteter, en jazzfestival og svidde sauehoder. Og det er sikkert en vossing som stadig minner deg på det, også. Om du ikke kjenner en selv, er det umulig å ikke støte på dem på fjernsynskjermen eller i radioen; de er overalt, og de vil ikke holde munn om bygdens fortreffeligheter. Men den, for noen, mest fortreffelige fortreffeligheten på Voss snakkes det av en eller annen grunn lite om. Den bare er der. Midt på Vossevangen, godt gjemt i en kjølig hotellkjeller ligger en av Norges beste og største vinsamlinger.

Det finnes en annen liste. Den komplette. Den prisbelønte. Og med sine 130 sider er den større enn telefonkatalogen på Voss, og vesentlig mer interessant å lese.

- Hadde vi gitt denne uoppfordret til gjestene, hadde de fått sjokk. De fleste synes det er vanskelig å velge mellom fransk eller chilensk, her har vi tusenvis av flasker bare fra Frankrike, ler hun.

- Vi har vel et sted mellom 40 og 50.000 flasker, forteller hotelldirektør Jan Bruse Andersen idet han åpner hengelåsen inn til kjelleren som hvert år siden 1996 har mottatt den prestisjefulle prisen Award of Excellence fra Wine Spectator.

Tidligere i høst fikk kjelleren også tittelen Norges største vinkart, under Apéritifs årlige kåring av Norges beste vin- og barkart. - Det er imidlertid ikke bare størrelsen som gjør dette vinkartet unikt, men i særdeleshet prisene, uttaler juryen i sin vurdering, og fortsetter med å si at vinkartet sannsynligvis kvalifiserer til betegnelsen Nord-Europas aller prisgunstigste.

Det er vanskelig å beskrive synet som møter oss idet vi trer inn i vinkjelleren, men her ligger flasker overalt. I kasser, i stabler, i kurver og i små hauger langs veggene. Flaskene står oppreist, de ligger på rygg, de står på hodet: Det vrimler av dem. Til tross for at vi er under jorden, går tankene først og fremst oppover: Slik ser altså vinhimmelen ut. Her finnes over 500 forskjellige burgundere. Røde burgundere, altså, i tillegg kommer de hvite som Andersen har spesialisert seg på (blant annet en samling på over 200 ulike chablis-cuvéer), enda flere bordeaux'er samt alle de andre vinene fra Frankrike, i tillegg til enorme mengder tyske, spanske, italienske, amerikanske og australske viner.

- Vi begynte så smått i 1982. Vi planla nemlig åpningen av restaurant Elysée, og ville at gjesten skulle kunne kose seg med virkelig gode viner. Den gangen kjøpte vi et par flasker av hver, men angret etter hvert på at vi ikke hadde flere. Neste gang kjøpte vi 12 flasker, året etter 24, og nå har vi, som du ser, for liten plass, forteller Bruse Andersen.

Faktisk så liten plass at det ligger flasker på gulvet også. Veien mellom rommene i kjelleren er snarere en sti laget av vinstabler. Idet hotelldirektøren åler seg forbi oss mister vi balansen og er nær ved å tråkke på en flaske Montrachet av Marc Colin (99 poeng i Wine Spectator), vi griper imidlertid raskt tak i en hyllekant og tror et øyeblikk vi er reddet før vi oppdager at fingrene bare er noen centimeter fra en Dom Perignon 1988 - en av de fremste champagneårganger noensinne (93 poeng) - som ligger henslengt og horisontalt, ytterst på en hylle, sikret fra det meterlange fallet mot kjellergulvet utelukkende av en tynn stift.

Legendariske slott, og legendariske viner. - Vi har også et godt utvalg fra Burgund; på nittitallet var det flere gode årganger derfra. Ikke mange restauranter ser verdien av å ha en rikholdig kjeller, sier hotelldirektøren, men hvorfor ikke? Det er det som er yrket vårt, og da er det jo naturlig å gjøre det skikkelig.

- Hvorfor? Vi har vært der og hilst på mannen, sier Bruse Andersen. Det er mange snobber i vinverdenen, men vi spør og graver, og blir av den grunn godt mottatt. Vi er genuint interessert.

Det syntes også den belgiske vinsamleren som kastet seg i bilen og kjørte til Voss sporenstreks da han fikk høre om prisene. Han ville kjøpe opp alle flaskene og ta dem med tilbake til samlingen sin, men fikk klar beskjed om at vinene måtte nytes på stedet. Det ble nok en tung tur tilbake til Brussel.

- Jeg kunne selvsagt reist til London og solgt med ti-femten gangers fortjeneste, men det er ikke slik vi skal tjene penger. De som synes det har noe for seg å drikke virkelig god vin skal få gjøre det rimelig her. - Men vi har også mange gode tilbud i 4-500 kroners klassen, og bruker dessuten kun kvalitetsvin som "husets". Hos oss får du aldri bestselgere som Boheme, Gato Negro, og hva de nå heter alle sammen! Bruse Andersen spytter ut ordene som om de skulle være munnfuller med korket vin. - Jeg irriterer meg skikkelig over restauranter som serverer skit i glass!

Og denne holdningen kan Park Hotells gjester være glad for; plutselig kan du nemlig risikere å få servert virkelige perler når man bestiller husets vin: - Det hender vi ønsker å kvitte oss med en del for å få plass til andre viner i hyllene, forteller han, gjestene som fikk en Chateau Verdignan 1985 som husets vin, til 50 kroner glasset, forleden fikk en behagelig kveld, smiler han fornøyd.

Og det angrer de ikke på, for flaskene går unna når Andersen arrangerer vinkurs; her spares ikke på de edle dråper. - Vi er ikke kjent for å spytte i glasset, sier han. Det er deilig å la seg beruse av virkelig god vin. Ekstremsport? Tja, kanskje, men i motsetning til fallskjermhopping, som er mye dyrere enn vinsmaking hos oss, faller du ikke til jorden, tvert imot: De fleste svever ut dørene.

w 40-50.000 flasker fordelt på et par tusen titler