For den uinnvidde kan ordene "Cup tasting" lyde noe kryptiske, men det er nå det navnet kaffesmakerne har satt på det de gjør når de skal bedømme kvaliteten på de kjøper, brenner og tilslutt selger. I prinsippet gjør de det samme som en som smaker på vin eller andre drikkevarer som skal kvalitetsbedømmes.
Cup Taster er for øvrig en internasjonal yrkesbetegnelse, og for fire år siden fikk fagområdet også sitt første verdensmesterskap, både for å avgjøre hvem som er planetens beste og for å skape blest om faget.
I mesterskapene som har vært til nå har Norge faktisk gjort det skarpt. Baristaverdensmester Tim Wendelboe fra 2004 i Italia kunne i Athen i 2005 føye Cup Taster World Champion til tittelrekken, og i år gjentok Annette Moldvær fra Trondheim bragden.
Nå skal det sies at hun i de senere år har bodd i England og arbeidet på The London School of Coffee og derved representerte England. Men vi ser stort på det og tar gjerne noe av æren her i Norge også.
Nye tiderEn gjeng som har hatt all grunn til å se med misunnelse både på vinsmakernes elegante framtoning og ikke minst på antall erobrede spatlekilometer og gigabytes om faget. Selv om det drikkes betydelig mer kaffe enn vin i verden, går det sannsynligvis 1000 vinsmakere på 1 kaffesmaker. Det reflekteres også i målt mediaomtale.
Men nå er det nye tider: Ettersom bølgen med kaffespesialiteter nå nærmer seg tsunamistørrelse, har antall kaffesmakere økt proporsjonalt. I tillegg har det skjedd en betydelig fornyelse i faget, og gjennomsnittsalderen er mer enn halvert. Dessuten har tyngepunktet flyttet seg fra de store brenneriene og ut til de små og ikke minst til kjøpersiden på kaffebarene.
Cup tasterne har kommet ut av sine trange kott og er til og med tidvis ute i media i tilnærmet fri dressur. Dyktige er de også, så nå fortjener de en plass i solen på linje med vinsmakerne. Men med noen hundre års kulturelt forsprang som smakere er ikke det gjort i en fei å oppnå samme anerkjennelse.
For å kappe ned på forspranget besluttet bransjen derfor å lage et VM for cup tastere, og det første spede forsøket ble gjennomført i Italia i 2004. Siden den tid har mesterskapet utviklet formatet til å bli et raskt, visuelt, og ikke mist rettferdig og spennende mesterskap. Her har kaffe for en gangs skyld noe å lære bort til vin.
En fremragende cup taster fra Kenya har kanskje bare smakt kaffe fra Kenya, og har derfor liten bakgrunn for å identifisere andre lands kaffeslag. Dessuten snakker han kanskje kun swahili.
Å se på noen svare muntlig eller skriftlig på kunnskapsspørsmål på en scene er like underholdende som å se maling tørke. Spesielt dersom alt skal oversettes. Så mesterskapets format er derfor ikke basert på evnen til å beskrive smaker, men på evnen til å diskriminere mellom smaker.
Kan du først skille to tilnærmet identiske smaker fra hverandre, er veien til å beskrive dem kort. Evnen til å diskriminere er dessuten kulturuavhengig, lett å måle, og den kan gjøres visuell. Verdensmesterskapet i Cup Tasting tar utgangspunkt i nettopp dette, og er kun basert på tradisjonelle triangeltester.
Triangeltest som konkurranseformatDen som finner fram til flest riktige ulike kopper i de åtte trianglene vinner. Er antallet likt, vinner den som har brukt kortest tid. Den koppen som er ulik er merket på undersiden. Deltakeren blir derved sin egen dommer ved å løfte på koppen og vise den til publikum og kamera. Da er det kun to mulige svar. Rett eller galt.
Den visuelle underholdningsverdien ligger i at deltakerne løfter på sine kopper en og en etter hverandre. Rett eller galt. Det blir omtrent som en straffesparkkonkurranse i fotball. Spenningen er den samme, og til nå har det vært den siste koppen løftet i finalen som har avgjort hvor mesterskapet havner!
I årets mesterskap var Brasil, Island og England finalister. Den norske deltakeren fra Stockfleth i Oslo gikk feilfritt gjennom de innledende runder, men gjorde en liten, men skjebnesvanger feil i semifinalen og endte på en hederlig femteplass.
I finalen feilet Jaques Carneirofra Brasil allerede i starten og det sto det tilslutt mellom Annette Molvær og Arni Ragnarson fra Island. De holdt følge i treff og bom helt fram til siste kopp ble løftet av Annette. Mannen fra Island hadde bommet, Annette traff og kunne slippe jubelen løs.
Deretter er det et spørsmål om konsentrasjonsevne. Publikum er stort, TV-kameraene surrer et par-tre meter unna, og nervene står i spenn. Sist men ikke minst gjlder det å ha konkurranseinstinktet i orden, og å velge den riktige strategien: Sikkerhet kontra kortest mulig tidsforbruk i forhold til de andre finalistene.
Kvinner bedre smakere enn mennSelv om kvinner er færre i antall, har de alltid vært representert i finalene fram til nå. Og av fire avholdte mesterskap er tre vunnet av kvinner. Fabiana Pozar fra Italia. Gloria Pederosa fra Sveits/Guatemala og Annette Moldvær fra England/Norge. Eneste unntak er det året Tim Wendelboe vant, og da med Gabriella Gordon fra Guatemala som nummer 3.
Spenningen er den samme som i fotball, men her spilles det ikke i to kjedelige omganger. Man går rett på straffesparkkonkurransene. Det er både raskere og mer underholdende. Hele mesterskapet gjennomføres på én ettermiddag. 28 farmere fra hele verden inviteres nå til å bidra med de kaffeslagene som skal benyttes i mesterskapet. De presenteres med smakskarakteristikker i en egen bok, og etter mesterskapet inviteres publikum til å smake selv. Kanskje noe for deg - i første omgang som tilskuer?
Foto: StockXpert, Alf Kramer, Chris Kolbu
