Er det forenlig å produsere 20 millioner flaske av ett enkelt produkt som dominerer hjemmemarkedet på den ene siden og samtidig slåss i frontlinjen på eksportmarkedet? Viña

 

Santa Rita viser at det er mulig. Deres Tres Medallas 120 Cabernet Sauvignon er Chiles desidert største vinvaremerke. Begrepet 120 er bedre kjent enn Santa Rita i Chile. Chilenerne er i hovedsak katolikker og dermed svært nostalgiske. Og faller som fluer for heroiske fortellinger. Som den om da Doña Paula, Santa Rita-konsernets stammor, i 1814 reddet det chilenske demokrati ved å gjemme opprørslederen Bernardo O'Higgins og hans 120 soldater for spanjolene i sin egen kjeller. O'Higgins ble senere Chiles første statsminister. Og kjelleren er blittt nasjonalmonument. Og alle har vel skjønt hvor 120 kommer fra?

 

Den 120 år gamle herskapsboligen

som har gitt navn til Santa Ritas

prestisjevin, Casa Real.

 

Sammenligner vi den lokale 120 med det øvrige vintilbudet på det chilenske markedet er vinen OK. Men den kan ikke måle seg med det som er Santa Ritas profil i utlandet hvor 120 også er stor. Og 120-historien virker også på eksportmarkedet. Faktisk er vinene Chiles største vineksportprodukt. 120-serien er for øvrig Santa Ritas enkleste viner. Men altså av en helt annen kvalitet enn den lokale varianten. Druene kommer både fra egne og andres vinmarker. Til tross for at volum for storselgeren 120 Cabernet Sauvignon er hele 6,5 millioner flasker er kvaliteten jevnt høy. Siden vinen kom til Norge i form av 1992-årgangen har den ikke bydd på noen skuffelser. Vel så god er merlotutgaven som overhodet ikke er innom fat, kun ståltank. Kaffe- og krydderpreget i vinen er altså druens egne karakteristika som kommer til uttrykk.

 

Santa Rita lager også hvitviner med 120 på etiketten. Sauvignon blanc'en er utmerket. Den selges for tiden som 1998, og det er en lykkelig kombinasjon. Det omtalte værfenomentet, El Niño, ga chilenske vinbønder en utfordring i 1998 med mye nedbør og vansker med å oppnå full modning i druene. - Våre vinmarker klarte seg svært bra, situasjonen tatt i betraktning, først og fremst fordi vi kun dyrker kvalitetsdruer beregnet på eksportmarkedet, hevder Geert-Jan van der Zanden, Santa Ritas europasjef.

 

Sauvignon blanc nøt imidlertid mye godt av værforholdene siden de tropiske aromaene som er kjennetegnet for druen i Chile ble dominert av de grønnere aromaene som gress og stikkelsbær. Aromaer som mange nyverden-produsenter jakter på. De samme forholdene hjalp chardonnayutgaven som heller ikke er eikelagret. Den har god fylde og friskhet som balanserer mot den uunngåelige fedmen. Også den et meget godt kjøp i sin kategori. Santa Rita lager dessuten hvite utgaver i sine andre serier som Reserva og Medalla Real. Her gjør eiken normalt sitt inntog selv om den brukes i moderate doser. Men ikke i 1998 på grunn av årgangens beskaffenhet.

 

1997 derimot var ikke noe gunstig hvitvinsår. Jevnt over var temperaturene i vekstperioden høsten 1996 høye hvilket er ugunstig for syrenivået og fruktigheten i vinen. I dag er 1997-utgavene tunge og ufriske. Produksjonsvolum ble imidlertid lavt på grunn av sterk tørke. Og 1999-årgangen som er i full gang når dette leses, lider også av den lange tørkeperioden året før, men på grunn av etterdønningene av El Niño blir volum noe høyere.

 

Vinmarkene som gir druer til Casa

Real ligger ved foten av Andesfjellene.

 

Generelt sett er årgangene av mindre betydning i Chile enn i det klassiske Europa. Men det er ikke til å komme fra at kvaliteten er jevnt stigende. - Særlig på grunn av at vi blir stadig dyktigere i vinmarken, hevder van der Zanden. Santa Rita er som de fleste andre store chilenske vinprodusenter i en ekspansiv vekstfase. Og det er selvsagt eksportmarkedet som lokker. Flaskeeksporten er fremtiden, og land som England, Danmark og Norge troner pent på eksportstatistikken.

 

Santa Rita skipet ut sin første container i 1985 og satser på å nå 10 prosent av chilensk vineksport innen år 2005. Veiene til målet er mange. Blant annet allerede gjennomførte oppkjøp av de "små" kvalitetsprodusentene Carmen og Los Vascos (40 prosent). Men det er særlig Santa Ritas egne serier Reserva og Medalla Real som skal stå for veksten. En vekst som muliggjøres gjennom et massivt oppkjøp av land. Antall hektar under egen kontroll er doblet. Mesteparten av økningen kommer i Maipo-dalen hvor Santa Ritas hovedgeskjeft er lokalisert. Men også i Casablanca-dalen, av mange kalt det forjettede land, først og fremst fordi området byr på andre klimatiske forhold enn hva som finnes i nabodalen Maipo. Nærheten til Stillehavet byr på større temperaturvariasjon mellom natt og dag hvilket er gunstig for syrenivået i druene. Morgentåken forsinker dagheten med noen timer. Druene modner derfor en måned senere her enn i Maipo hvilket gir bedre konsentrasjon.

 

Mens vinmarkene i Chile hovedsakelig vannes ved at de oversvømmes av smeltevann fra Andes-fjellene, investeres det i dryppirrigasjonsanlegg for alle nye vinmarker i Casablanca. Årsaken er ikke bare at tilgangen på vann er vanskelig så langt borte fra fjellene, men også at nye vinmarker plantes primært i bakkeskråninger og ikke på flatlandet, hvor for øvrig 90 prosent av landets vinmarker befinner seg. Målet på sikt for Santa Rita, som for andre vinhus, er å oppnå bedre kvalitet for druene. Løsningen ligger derfor i å tenke alternativt siden jordsmonnet i skråningene er langt skrinnere enn i dalbunnen som stort sett er svært fruktbar. Dreneringen er dessuten langt bedre i bakkehelninger hvilket presser plantene til å søke lenger ned i jorden etter næring. Resultatet er dermed bedre frukt. Men vinmarkene i Casablanca er ikke produktive før fra 2001. Da kommer til gjengjeld en rekke nye viner med Santa Ritas etikett for det eksperimenteres med så vel viognier, pinot noir, riesling, semillon, gewürztrainer, mourvèdre, sangiovese og tempranillo i tillegg til de mer klassiske druesortene.

 

Dessuten ved en feiltakelse er druen petite sirah, kjent fra California, blant husets nye yndlinger. Selv om Santa Ritas agronomer ikke hadde bestilt denne sorten, er den resulterende vinen, i blandet 60 prosent merlot, en svært spennende men ganske uchilensk vin som selges under Reserva-etiketten i svært små kvanta, foreløpig. Konsentrert frukt, god fylde og noe mer tydelige tanniner enn for eksempel i både Cabernet og Merlot Reserva som begge er meget innsmigrende viner. En av favorittene er dessuten Medalla Real Merlot 1996 som er laget av druer fra tre år gamle vinstokker. Rikheten i vinen i dag forteller mye om potensialet til denne vinmarken.

 

Casablancas karrige sandjord og kjølige

tåkete morgener blir trolig kilde til neste

årtusens mest spennende chilenske viner.

 

Santa Rita planter kun podede vinstokker til tross for at Chile er vinlusfritt. Det er for å være på den sikre side. Chile, rettere sagt i sonen mellom Aconcagua og Rapel, har imidlertid sin egen luseplage, margarodes vitis, en liten skapning som suger ut litt av kraften i vinstokken slik at utbyttet reduseres noe. Santa Rita gjør dessuten en frivillig innsats for å redusere avlingen. I 1999 skal det gjøres en rekke forsøk for å se hvor lavt utbyttet kan presses før kvalitetsgevinsten snur. For Santa Ritas store stolthet, Casa Real Cabernet Sauvignon, har avlingen siden første årgang i 1989 alltid vært lavt. Fra og med 1995 kommer druene til Casa Real fra en enkelt vinmark på rundt 10 hektar beliggende i en skråning ved foten av Andes-fjellene. Vinmarken har utsikt til det egentlige Casa Real, den 120 år gamle herskapsboligen i kolonistil omgitt av den mest fantastiske park med trær og planter fra hele verden. Til alt overmål er stedet åpent for publikum som luksushotell.

 

Utbyttet fra vinmarken er på fattige 20 hl/ha. Nå er plantetettheten imidlertid langt lavere enn for eksempel i Bordeaux, slik at utbytte pr plante ikke er eksepsjonelt lavt. - Fortsatt er vinstokkene relativt unge, derfor tror vi på sikt at vi kan produsere en enda høyere kvalitet enn Casa Real er i dag fra disse vinmarkene, påpeker van der Sanden.

 

Men Casa Real er proppfull av frukt, ingen tvil om det. 1995-utgaven som nå er utsolgt, viser hva som er mulig å få til på disse breddegrader. Den er mektig, krydret og fyldig med noen års lagringspotensial. 1996 derimot har ikke den samme konsentrasjonen og spiller mer på solbærregisteret rent aromamessig. Solbær og andre mørke bær er gjennomgangstonen også for 1989, selv i dag etter ti års lagring. Den er uforskammet ungdommelig til å være en såpass tilårskommen chilener. Aromaene er imidlertid ikke blitt mer komplekse over tid. Den vil trolig dø slik også med sitt polerte ytre i behold. Hvilket er et signal om at selv på dette nivået bør chilenske viner drikkes relativt unge. Derfor er det på tide å drikke 94-utgaven som fortsatt er i salg, nå. Mens vi ser frem til 1997 som er i samme gate som 1995 på grunn av lavt utbytte. Den legges ut for salg om et par år. Og i 1998 blir det ikke laget noe Casa Real. Det sørget El Niño for.

 

Tekst og foto: Aase E. Jacobsen

11.04.99