Réserve de l'Obédience er navnet på Laroches super-grand cru. 2000-versjonen (med naturkork) er svært lukket i øyeblikket men de karakteristiske mineraltonene anes under et lett lokk av eik. Smaken er svært fyldig med moden gul frukt, flotte syrer og svært god lengde. En solid munnfull som lover godt for de neste 15 år - minst.

Og 2002-utgaven (med skrukork) som i dag er det reneste barnerovet, er enda bedre og med enda mindre bruk av eik. Noe av det beste fra hele Chablis når raffinement er målet. Duften er rikere og mer elegant med mye frukt, også snev av tropisk, men særlig sitrus, og spesielt en intens limekarakter samt blomster. Mineralpreget er ikke mindre intenst og eiken er helt smeltet inn i de øvrige aromaene. Den elegante fruktigheten og mineraliteten fortsetter i smaken som er svært fyldig med nydelige syrer og svært god lengde. Ettersmaken er en drøm av epler og lime. Den vanlige Blanchot'en i 2002 (også med skrukork) står ikke så veldig langt tilbake med den flotte limepregete frukten og mineralpreget i rikt monn.

Spesialcuvéen som lages i et meget lite antall får hos Laroche like mye oppmerksomhet som kongen av grand cru, nemlig Les Clos. De aller beste druene fra Laroches parseller i grand cru-vinmarken Blanchot, hovedsakelig 55 år gamle vinstokker, vinifiseres separat. Bare fatene med den høyeste kvaliteten passerer gjennom nåløyet for å ende opp i denne toppcuvéen som er en videreføring av Blanchot Vieilles Vignes som Laroche laget frem til 1991. Vieilles Vignes 1987 smaker for øvrig himmelsk i dag. Moden karakter med tydelig sjøpreg et lett snev av sopp og noe fat. I munnen er den likeså med nydelige toner av moden sitrus, epler, toast og nøtter. En fruktig og myk spesial-grand cru som overbeviser selv i et svakt år. Og et godt bevis på denne parsellens potensial.

Laroche eier hele 4,5 hektar av Blanchot knappe 13 hektar. Og er en av forklaringene på hvorfor kvaliteten blir så høy på spesialcuvéen. Denne vinmarken som ligger i den østligste enden av grand cru-åsen, med selveste Les Clos som nabo, har fått sitt navn etter jordsmonnet som er ekstra hvitt, altså kalkholdig og ren kimmeridgekalk helt inn til beinet. Den er i tillegg sørøstvendt og oppnår ikke samme solmengde som Les Clos som for øvrig har noe mer leire i jordsmonnet, i hvert fall i de nedre deler av cru'et. Den noe kjøligere profilen gjør at Blanchot regnes som den mest elegante og forfinete av grand cru'ene. Den feminine motsatsen til Les Clos.

Laroches Blanchot er plantet tettere enn normalen i Chablis (6500 mot 5500 planter pr hektar) og vedlikeholder beplantingen gjennom séléction massale, hvilket betyr at skudd fra det opprinnelige plantematerialet brukes for å dyrke frem nye planter. Avlingen holdes ytterligere nede gjennom beskjæring og i enkelte tilfeller også såkalt green harvest selv om Laroche i økende grad kutter ned på denne praksisen. Årsaken er det etter hvert etablerte faktum at det er bedre å la naturen gå sin gang. Ved å beskjære planten kraftig fra starten vil den vite hva den skal produsere, mens den når den blir fratatt deler av frukten underveis, vil den prøve å produsere enda mer neste år. Og en negativ spiraleffekt oppstår.

Laroches grand cru-vinmarker (samt noe premier cru) håndplukkes hvilket utrolig nok er unntaket i Chablis. Selv hevder Laroche at de ikke kan spore noen forskjeller i kvaliteten med den ene eller andre metoden. Uansett får grand cru-vinmarkene spesialbehandling, og det skulle jo bare mangle. Laroche er kjent for å plukke druene senere enn resten av Chablis, men for grand cru plukkes det tidlig, men aldri før den offisielle startdatoen (ban de vendange). Hvilket er naturlig siden grand cru-åsen er den mest solutsatte delen av Chablis med sin hovedsakelig sørvendte eksponering.

Bruken av ny eik for grand cru har vært et diskusjonstema lenge, og Laroche har redusert sin dose. Derfor får Réserve de l'Obédience en svært liten andel ny eik til både gjæring og modning (10 måneder), mesteparten er 3-4 år gamle fat.

J. Moreau & Fils er enda mer forsiktig med eikebruken, og det merkes også. For Les Clos i 2000 er det kun brukt ståltank. Det gjelder også for Moreaus super-grand cru, nemlig Cuvée Joyau. Cuvéen som for øvrig også finnes i vanlig chablis- og premier cru-utgave og lages i et antall av totalt 10.000 flasker, er et helt annet konsept enn Laroches Réserve de l'Obédience. Joyau er en blanding av druer fra 15 av Moreaus underleverandører som disponerer over til sammen 280 parseller og 90 hektar. De ferdige vinene blindsmakes og gis poeng. De aller beste vinene fra de tre nivåene velges ut for å inngå i de endelige cuvéene. Grand Cru Réserve Cuvée Joyau 2000 uttrykker dermed essensen av Chablis grand cru og går derfor i motsatt retning av trenden som blant andre Réserve de l'Obédience er en strålende representant for. Til gjengjeld er den en klokkeklar og ultradeilig chablis grand cru som er veldig Blanchot-aktig i stilen, uten at den er det. Fargen er veldig lys med det karakteristiske grønnskjæret. Duften er ung med dominerende mineralsk preg, særlig flint og østers/sjø men også delikat lime, sitrus og epler, både søte og syrlige samt blomster. I munnen byr den på den forventete grand cru-fylden og stoffligheten med uttalt mineralkarakter, særlig kalk, flotte syrer og deilig sitruspreg.

Fra og med 2003 gis deler av den endelige blandingen for Joyau fatbehandling. Men som alltid hos J. Moreau omgås fat også her med stor varsomhet. Det eneste for formålet med fatene, som er 3-6 år gamle, er mikro-oksygenifisering, altså at vinen tilføres en mikroskopisk mengde oksygen under modningen. Eikesmak er ikke ønsket da den kamuflerer den delikate mineralkarakteren som er chablis' styrke. Batonnage (oppvirvling av bunnfallet) gjennomføres heller ikke siden det vil øke fedmen og redusere friskheten og dermed ha samme negative effekt.

Foto: Laroche, Moreau m.fl.