Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Vi har tidligere omtalt den sørvestfranske rødvinen Aramis (som dessverre ikke er i fullsortiment lenger) i rosende ordlag og kalt den et ridderlig godt kjøp. Ridderlig er den fortsatt men med enda lavere pris og enda høyere kvalitet kvalifiserer den for superkjøp og perfekt til store saftige kjøttstykker fra grillen, grytestekte kjøttretter, stekt andelever og andeconfit.

Mens tidligere utgaver har vært saftige og bærdominerte, er 2005-utgaven av Aramis Rouge 2005 (14309) mer seriøs i den forstand at den er mer knyttet til området den kommer fra. Jordsmonnet skinner gjennom og den tøffe tannat-druen gjør seg mer gjeldende. Dette skyldes nok årgangens eksepsjonelle kvalitet. For selv billige viner tjener ekstra når naturen viser seg fra sin beste side.

Derfor er også den hvite 2005-utgaven, Aramis Blanc 2005 (44068), til samme lave pris, usedvanlig god. Hvitvin fra Gascogne basert på colombard og ugni blanc har lenge vært norsk folkefavoritt på grunn av sin lette og superfruktige stil. Faktisk er nesten hver tiende flaske hvitvin herfra. Men området taper terreng. Mest fordi andre aktører er kommet på banen i dette prissjiktet, delvis fra andre franske regioner men kanskje særlig fra Spania som kan levere mer kropp og fruktsødme.

I 2005 kamufleres den typiske lette fruktigheten og antydningen til vandighet av rundere frukt, den gule lette fruktblandingen får følge av fersken og blomster, og større fedme samtidig som friskheten er i behold. Men fortsatt er dette en vin som aller best egner seg som forfriskning eller til nypillede reker, sitron, majones og myk loff.

Aramis Doux 2005 (44069) er søt, men ikke veldig søt, for slik er tradisjonen i Gascogne. Druene petit manseng og gros manseng evner når de plukkes sent, å gi viner med et spennende aromaregister i tillegg til edelråtekarakter (botrytis). Aramis er en veldig innsmigrende introduksjon til denne vinstilen. Gule søte frukter, blomster, honning, smør, kjeks og eik samt en antydning til botrytis i både duft og smak. Fin syre og balansert sødme gir en frisk og god avslutning. Deilig som aperitiff for dem som liker litt sødme og fylde, til toast med andelevermousse eller til saueost (gjerne brebis fra Pyrénéene) ved slutten av måltidet.

w MMS: