De siste årene er Vinmonopolets sortimentspolicy preget av rasjonalisering og økonomisk styring.
- Etter at Rema-tankegangen tok over er lønnsomhetskravene blitt så strenge, og mye av gleden og gløden blant de ansatte blitt borte. At omløpshastigheten er stor, er nå det viktigste. Jeg føler at det nesten ikke er noen vits å gå på smakinger for å finne nye produkter. Det er vanskelig å få dem inn i lokallista. Det er et ønske fra sentralt hold å selge det som allerede finnes i butikkene, sier en oppgitt ekspeditør på Bekkestua-polet Thor M. Aamodt og legger til:
- Det er viktigere å jobbe for å bli årets mest lønnsomme butikk, enn å ha et spennende og unikt vareutvalg. Jeg synes at det å jobbe med vin skal være gøy.
Les også: Varslerne blir ikke hørt
Erlend Leinum, direktør for innkjøp og vareforsyning forsvarer valg av strategi slik: - Vi skal sikre et bredt og variert sortiment i forhold til kundeetterspørsel, men må også sørge for en fornuftig økonomisk drift og et lønnsomt sortiment. Dette krever blant annet at vi har kontroll på sortimentet, men samtidig har en mulighet for å tilby produkter som etterspørres mye lokalt i butikkens lokale liste.
Mye av kritikken mot Vinmonopolet er imidlertid at nettopp mulighetene for denne lokale listen har gjennomgått betydelig innstramming. Og at sortimentet søkes styrt maksimalt fra sentralt hold.
- Det kommer for mye sært av nyheter i basis, varer som er umulig å selge. Jeg ønsker at dette begrenses, og at vi heller kan bygge opp lokalt. Lokallistene er nemlig viktige for å trekke kunder. Men foreløpig er det ingen oppmuntring fra sentralt hold, heller tvert om, sier Aamodt og legger til:
- Men vi må også få opp kunnskapen blant de ansatte. Folk er lite inspirerte siden det er så stor arbeidsbelastning på hver enkelt og lite rom til å bli kjent med nye produkter. Før var det mer tid til vinprat og smakinger i arbeidstida. Det er begrenset hvor mange som er villige til å bruke av fritida til å gå vinsmakinger.
.png)
