60- og 70-tallets storselgende italienske hvitvin het verdicchio og ble solgt i amforalignende flasker. Den unike druen verdicchio, som kun vokser i Marche på den italienske adriaterhavskysten, ble den gang utsatt for overproduksjon i vinmarkene, for tradisjonell vinifikasjon, blandet ut med trebbiano eller malvasia og tilbudt markedet i en etter dagens norm kitsch-nostalgisk innpakning.

Den led derfor samme skjebne som Chianti i bastflaske. Seriøse vinkjøpere unngikk etter hvert den slags emballasje til fordel for flasker med mer interessant innhold. Produsentene av verdicchio måtte tilpasse seg denne utviklingen. Og det har de klart med bravur. I dag er områdets hvitvin blant Italias aller mest lovende.

 

Verdicchio er fortsatt unik. Nå nyter den godt av begrenset uttak i vinmarken samt moderne vinifikasjonsmetoder. Friskheten er den moderne verdicchios varemerke og må bevares for enhver pris. Derfor presses druene svært forsiktig og umiddelbart etter plukkingen som kun skjer for hånd. Det kalk- og mineralholdige jordsmonnet kombinert med høy naturlig syre i druene og sen modning (oktober) gir et utmerket utgangspunkt for å lage karakterfulle viner. Nye produkter kommer til hvert år. Og de fleste av svært høy kvalitet. Enten det er fra de små eller fra de store produsentene.

 

Området for VerdicchioClassicodei Castelli di jesi er kilde

til mange spennende viner.

 

Som Fazi-Battaglia, den største av dem alle. Selv om deres verdicchio i stor grad selges i den samme flasken ("markedet vil ha den"), er forskjellen på selve vinen stor fra dagens utgave tilbake til den gangen dette var ekte masseprodusert vare. Fazi-Battaglias Titulus 1997-utgave som er i salg i Norge i øyeblikket (basisutv. 1005, kr 89 og et av de beste hvitvinskjøpene under 90 kroner, flasken til tross), gir utmerket bevis for kvalitetshevingen. Den er 100 prosent verdicchio. Samtlige kvalitetsprodusenter har for øvrig gått over til å lage ren verdicchio selv om loven fortsatt tillater å blande inn 15 prosent ikke-aromatiske druer. Både nese og munn byr på fin friskhet, gode syrer og lett bitterhet i finishen, et karakteristisk trekk ved denne druen. Utrolig nok er dette fortsatt en storvolumsvin. Årlig produksjon er 5 millioner liter.

 

Fazi-Battaglia eier hele 400 ha fordelt på 13 ulike vinmarker og er den største enkeltprodusent i hele verdicchio-området. Egne vinmarker dekker 80 prosent av behovet. Resten kjøpes fra enkeltbønder. Og alt høstes for hånd i små spesialdesignede plastkasser som settes inn i en kjølecontainer under transporten. Alt dette i tillegg til full kontroll i vinmarkene var forutsetningene ønologen Franco Bernabei satte for å lage kvalitetsvin hos Fazi-Battaglia. Det var dagens direktør, Maria Luisa Sparaco som fikk Bernabei til å ta konsulentoppdraget. Sammen med husets egen ønolog, Dino Porfiri, har han skapt nye cuvéer som har satt spor etter seg, uten den tradisjonelle amforaflasken, for her er det et mer krevende vinpublikum enn det nostalgiske som skal overbevises.

 

Mens Titulus er en Verdicchio Classico (det opprinnelige området for druen) er enkeltvinmarksvinen Le Moie en Verdicchio Classico Superiore hvilket først og fremst innebærer 30 prosent lavere uttak pr hektar etter loven. Le Moie kommer fra den beste delen av den høytliggende vinmarken med samme navn. Parsellen ble plantet med utvalgte verdicchio-kloner. Druene høstes i 4-5 omganger for optimal modning som for Le Moies del betyr litt før resten av regionen. Opp til åtte prosent av vinen er fatgjæret for å gi den litt mer struktur, ellers står vinen helt av seg selv. Den er svært elegant med et sobert mineralpreg og gode syrer. 1997 er en utmerket årgang for verdicchio, så Le Moie 1997 vil utvikle seg mer de nærmeste årene.

 

Fatgjæringen er 100 prosent, og i ett år, for San Sisto hvis druer kommer fra 12 utvalgte hektar av Fazis San Sisto-vinmarker. Kun en liten andel av mosten fra disse druene brukes. Årsvolum er derfor bare 30.000 flasker. 1994-årgangen som er i salg nå er den andre i San Sistos historie og med godt resultat selv om den kommende 1997-utgaven tar all glansen fra de to foregående. Her er det snakk om en meget rik hvitvin hvor fatkrydder og mineraler slåss om oppmerksomheten uten at det oppleves som støy. Men det er fortsatt et år til den legges ut for salg.

 

Det var for øvrig Fazi-Battaglia som startet verdicchio-eventyret i 1953 da firmaet utlyste en konkurranse hvor arkitekter og kunstnere ble invitert til å skape en flaske som skulle være unik for verdicchio. Introduksjonen av amforaflasken ga umiddelbart resultater. Den lite sjarmerende fabrikkbygningen fra 1956 som huser Fazis ellers ultramoderne produksjonsutstyr, truer fortsatt med å kvele den hensovnede landsbyen Castelplanio. Og er et minnesmerke over verdicchios industrifortid. Fazi-Battaglia kjemper i dag i frontlinjen. Ikke bare innen verdicchio, men produserer en rekke gode røde viner fra Marches røde DOC'er som Rosso Conero (se side...). Oppkjøpet av Fassati, produsent av Vino Nobile di Montepulciano, skjedde allerede i 1969 og har gitt positive signaler i markedet. Men så har også Sparaco-familien puttet atskillige millioner i nytt land og utstyr for å bringe Fassati dit navnet er i dag. (tekst med kursiv kan evt kuttes ut)

 

Stor var også Terre Cortese/Moncaro hvis fortid var to kooperativer som i 1995 slo seg sammen. I dag er det de moderne markedskreftene som rår og kvalitet er ledetråden. Produksjonen er nær halvert. Det gjennomsnittlige utbyttet fra de til sammen 930 hektar (830 partnere) er på 65 hl/ha mens loven sier maksimalt 98 (for classico). Selv med så store kvanta som hos Moncaro, kan hver lott spores tilbake til hvor druene ble dyrket. Firmaet investerer store summer hvert år i partnernes vinmarker blant annet ved innføring av et annet system for beplanting av, fra det tradisjonelle doppio capovolto som betyr høy oppbinding og lav beplantningstetthet, til cordone spirinato som er i tråd med moderne dyrkingsmetoder: Lavere beskjæring av plantene, tettere mellom plantene og kraftig tynning gir lavere utbytte. Også mindre råte siden større avstand mellom drueklasene gir bedre lufting.

 

Moncaros anlegg har noe nye-verden over seg. Særlig når du smaker på deres Le Vele blir du i tvil om du er i sentrum for verdicchio eller på den andre siden av kloden. Men det er en 100 prosent verdicchio som minner om en sauvignon blanc fra den nye verden! Vinifikasjonen er som for sistnevnte. Og et resultat av en flygende vinmaker fra Chile (utlånt fra Santa Rita). Han inspirerte Moncaros ønologer til å redusere gjæringstemperaturen noe for hele sortimentet. I dag ligger den på 12 grader mot 15-20 som er det vanlige. Derfor harnok også Moncaros verdicchio i en modifisert amforaflaske (best.utv. 31384, kr 87,90) mindre verdicchio-karakter enn for eksempel Fazi-Battaglias.

 

Verde di Ca'Ruptae og Vigna Novali er begge Verdicchio Classico Superiore men av forskjellig slag. Den første kommer fra tre ulike landsbyer (Montecarotto, Castelplanio og Sierra di Conti) og har tilbrakt seks måneder på bunnfallet etter gjæringen. Den er elegant og med en konsentrasjon som lover en lysende fremtid. En åtte år gammel Verde di Ca'Ruptae om enn laget på tradisjonelt vis forteller likevel mye om lagringspotensialet.

 

Vigna Novali er laget av druer fra Moncaros stolthet, vinmarken Novali. Et spesielt mesoklima gir druer som høstes sent og er usedvanlig rike. Hvilket betyr høyt sukkerinnhold og mye alkohol i den ferdige vinen. I et rikt år som 1997 blir det nesten for mye av det gode, særlig siden syrene ikke holdt tritt med sukkeret i druene. Da er faktisk den noe magrere -96 mer balansert. Uansett, en flott vin som vanskelig lar seg avsløre.

 

Det hadde også den kjente britiske vinskribenten Jancis Robinson problemer med da hun tok en annen av de andre store produsentene, Umani Ronchis Verdicchio Casal di Serra for å være en chablis premier cru. Et poeng produsenten selvsagt elsker å viderebringe. Det er lett å forstå for både 95- og 97-utgaven Apéritifs medarbeider får smake er av svært høy kvalitet. Syrene balanserer godt fedmen og fatinnslaget er marginalt, kun fem prosent. Den malolaktiske gjæringen er fullført hvilket bidrar til rundheten. Vinen tilbringer dessuten to måneder på bunnfallet. Druene som plukkes lett overmodne kommer fra den høytliggende vinmarken Casal di Serra ved Montecarotto.

 

Verdicchio Classico som fikk sin DOC i 1969 har nylig fått en avlegger, nemlig Riserva. Kravene er som til Superiore hva angår druekvalitet, ellers må vinen lagres i to år hvorav minst seks måneder i flaske. Plenio heter Ronchis produkt i denne kategorien. Den er 30 prosent fatgjæret, som gir den større fedme (mer smør) enn Casal di Serra. Mens den peker i retning Burgund, gir Plenio assosiasjoner til Bordeaux. Plenio stammer i sin helhet fra vinmarkene rundt den vakre Villa Bianchi hvor Ronchi også har sine eksperimentvinmarker i samarbeid med universitetet i Ancona. Blant annet innførte Ronchi som første produsent i området prinsippet med å la gresset gro mellom radene.

 

De aller fleste verdcchio'er har vedhenget "dei Castelli di Jesi". Det finnes imidlertid to områder for verdicchio classico: di Jesi og Matelica. Sistnevnte ligger lenger inn i landet og høyere over havet, 450 meter mot 250-300 for Jesi. Jordsmonnet er enda mer mineralholdig siden området er bunnen på en gammel saltsjø. Her høstes druene enda senere. Matelica er imidlertid bitteliten i forhold til Jesi, kun en tidel av arealet (230 ha), så tilgjengeligheten av vinene herfra er liten.

 

Monacesca, Bisci og Belisario er de mest kjente produsentene som alle lager topp kvalitet, smaksrike og velstrukturerte viner med godt lagringspotensial. Apéritif besøkte Enzo Mecella som ikke eier vinmarker i området men kjøper druer samtidig som han er konsulent for vinbøndene. Den samme moderniseringsprosess som har skjedd i Jesi gjelder også i Matelica.

 

Mecellas enkleste Verdicchio di Matelica viser hva området kan by på: Pagliano er en relativt lett vin men med uttalt mineralkarakter og stor friskhet. På grunn av den høye syren i vinen er det vanskelig å få til den malolaktiske gjæringen fullt og helt. Hos Mecella får naturen bestemme om det skal skje eller ei. Deres enkeltvinmark Casa Fosca finnes på flaske i to utgaver, en yngre og friskere utgave samt Antico di Casa Fosca som er laget av mer modne druer og er fatgjæret (1-2 måneder i Alliers-fat). Antico lages kun i utvalgte år, mens den vanlige Casa Fosca er en usedvanlig prisgunstig (under 100 kroner) hvitvin til skalldyr, og særlig østers.

 

Også innen Jesi finnes små og spennende produsenter. Villa Bucci Riserva fra Fratelli Bucci, Santa Barbaras Le Vaglie og Stefano Antonucci Riserva og ikke minst Garofolis Podium er bare noen av de mange vellagede verdicchioer fra Marche.

 

Tekst: Aase E. Jacobsen

Foto: Jan H. Amundsen

20.02.99