A.A.Badenhorst Papegaai Cinsault 2018 er i siste årgang ut ekstra saftig og intens i bærpreget og med en leskende syrlighet og et fint tanninbitt som sammen gjør dette til en aldri så liten perle – som altså er å finne på et pol nær deg, i hvert fall 240 av totalt 334.

Siden den kom i ny årgang i november, har jeg testet den til alt fra vintertorsk/skrei med smaksrikt tilbehør, til pizza og pasta, til pølser og vegetarretter. Den gjør jobben og litt til.

Siste årgang ut et friskere og litt fastere enn forrige som var litt mer sødmefylt og parfymert. Det skyldes grep produsenten tok i møte med rekordvarmen under vekstsesongen 2017/2018 i Swartland, Sør-Afrika, hvor den kommer fra.

Og produsenten er ingen ringere enn Adi Badenhorst som har gledet og fortsatt gleder oss med mye god vin i alle prisklasser. Papegøye-vinen er ikke hans billigste til nå, men så er den laget 100 prosent av hans lille darling cinsault-druen og for det meste fra egne vinmarker med granittholdig jordsmonn i Kalmoesfontein, Pfaardeberg, Swartland, men også noe fra naboene.

Les mer om denne fargerike vinprodusenten her

Adi har valgt riktig strategi sammenlignet med det som pekes ut som framtiden for sørafrikansk vinindustri som må tilpasse seg de stadig tilbakevendende tørkeperiodene: Gamle vinstokker som allerede har tilpasset seg forholdene. Druesorter som tåler tørke og som trives best når de buskbeskjæres. Cinsault (eller cinsaut som er den korrekte franske skrivemåten) er nettopp en slik. Den trives nemlig under tørre og varme forhold – som i Sør-Frankrike hvor den trolig stammer fra, men også i Sør-Italia, Spania, Australia, California og Libanon samt altså både Nord- og Sør-Afrika.

Den er også utgangspunktet for Sør-Afrikas berømte krysning, pinotage som er kalt opp etter den ene «forelderen» pinot noir og hermitage som dekknavn for cinsault.  

Cinsault på egenhånd har en forholdsvis kort vekstsyklus, men under varme forhold blir den alltid moden. For å unngå overmodning som resultatet lett kunne blitt i 2018, valgte Adi å høste druene tidligere enn normalt. Dermed er resultatet en svært frisk og leskende vin med moderat tannintørrhet. Fra naturen av gir nemlig sorten store druer hvilket betyr mye druemost og mindre skalltanniner. Det gjør at smaksprofilen gir assosiasjoner til pinot noir (og sikkert var en av grunnene til at den i 1925 ble krysset med pinot noir for å gi pinotage).

Her kan du ta en titt innom vinkjelleren til Adi Badenhorst (som åpenbart også har god musikksmak)

I motsetning til pinot noir tåler den altså varme veldig godt og uten å bli kokt eller overopphetet med høye sukkerverdier og dermed høy alkohol.

Når det kommer til arbeidet i vinkjelleren er den forholdsvis enkel med 50 prosent hele klaser, spontangjæring, to ganger omstikking og modning i store gamle eikefat og betong. Etter at den endelige blandingen var besluttet, ble vinen tappet i flasker med krukork og modninet 3 måneder før de ble sendt nordover. 

Det som er spesielt med 2018 utover at det var et veldig varmt år i Sør-Afrika, er de lave avlingene. Adi Badenhorst rapporterer 40 prosent lavere avling. Avlingssvikt på grunn av tørke gir ofte to resultater. På den ene siden mer konsentrasjon i druene, og dermed potensielt bedre vin. På den andre svakere inntjening for vinprodusenten.

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....