Filosofien bak denne beslutningen er at slik vil det unike jordsmonnet som består av gammel havbunn og betegnes kimmeridgekalk, komme til sin fulle rett. I alle fall etter noen år i flaske. For den vanlige Chablis vil det si halvannet til to år etter innhøstningen, avhengig av årgangen. Nå er det 97-utgaven som er i salg. Den har fortsatt de primære aromaer, men begynner så vidt å løfte litt på sløret. En frisk og behagelig chablis med bra fylde og fine syrer (kr 132, best.utv. 30434). Grand cruene har en mye lengre ungdomstid. Selv om 1996-versjonen fra Les Clos (kr 246,90, best.utv. 31400), den mest ettertraktede av de sju grand cru'ene i Chablis og en super årgang, er overraskende åpen aromamessig. Veldig mineralsk gjennom hele smakskurven, men ikke så sjarmerende i øyeblikket som Grand Cru Valmur 1995: En svært rik vin med flotte syrer og godt lagringspotensial. Hvis den drikkes i dag, må den dekanteres (kr 232, best.utv. 30436). Blant premier cruene er det Fourchaume som er mest ettertraktet. 1996-utgaven er meget god (best.utv. 167, best.utv. 30205), men enda bedre og noe rimeligere er Vaillon (kr 162, best.utv. 30204). Hemmeligheten bak Moreaus friske stil, foruten mangel på fat, er at vinen oppbevares på bunnfallet etter gjæringen frem til flasketapping, det innebærer fra noen måneder inntil ett år. Dessuten gjøres alt for å unngå at den malolaktiske gjæringen som omdanner den friske eplesyren til den bløtere melkesyren, finner sted. Stadig flere chablisprodusenter gjør i dag vinene mer tilgjengelige i ung alder ved å kjøre gjæringsprosessen helt ut. Den klassiske chablis skal imidlertid ha godt med syrer, i alle fall i henhold til puristene. Tekst: Aase E. Jacobsen 25.10.98
Uten fat
Selv om fatbruken brer om seg blant chablisprodusenter, står J. Moreau & Fils mot. Her er det bare ståltanker. Verken deres vanlige cuvée eller deres premier og grand cru'er får noen annen smakstilsetning enn det naturen selv bidrar med.
