Arrangementet markedsføres over hele Italia og vininteresserte fra inn- og utland er med og byr på godbitene. I tillegg til auksjonen hvor de 16 vinene kan avsmakes, arrangeres det middag hvor en lokal kokk- og servitørskole står for både mat og servering med lokalt tilsnitt og vinprodusentene holder åpent hus for besøkende.

 

Barbera d'Asti og del Monferrato er for øvrig lite beskrevne vinblad i Norge. Barbera-druen representerer 50 prosent av vingårdbeplantingene i Piemonte og er den nest hyppigst dyrkede drue i hele Italia etter sangiovese. Det som kjenntegner druen er stor fruktighet og ikke minst syrerikhet. Lagringspotensiale varierer sterkt med hvor druene kommer fra og hvem som har stått for vinifikasjonen. Her som de fleste andre steder er det viktig å merke seg produsentens navn (ikke alle produsenter er medlemmer i konsortiet). For slik italienerne vanligvis vil ha sin barbera d'Asti (lett, frisk og saftig), samsvarer ikke med den norske rødvinsmaken.

 

Det finnes heldigvis alternativer som kan tilfredsstille selv den mest kresne. Og da snakker vi om konsentrerte viner med duft og smak av overmodne kirsebær, bitter undertone og nydelig syre: Alfieri Boffa, Cascina Castlet (Maria Borio), Scarpa, Livio Pavese, Bava, Neirano, La Torre di Castelrocchero lager alle meget gode viner. Nye fat-bølgen har nådd også denne appellasjonen.

 

Den nye barbera kalles denne stilen og det benyttes både nye franske barriques og relativt nye slovenske store fat. Den karakteristiske fruktigheten kan imidlertid lett overdøves av eikepreget, og da er det et spørsmål om like eller ikke like, selv om fatlagring bidrar med tanniner som jo barbera har lite av. Enkelte overeikede utgaver minnet dessverre for mye om lette utgaver av australsk shiraz. Og det lager de bedre og billigere down under.

Tekst Aase E. Jacobsen

27.02.99