Svenske Richard Juhlin er kjent for sin oppsiktsvekkende treffsikkerhet ved blindprøver, som vel er en av de mest grunnleggende kvalifikasjoner for en vinekspert. I den årlige Spectacle du Monde-smakingen i Paris i 2003 traff han med 43 av i alt 50 champagner.
Og akkurat som de menneskene, som kalles "neser", som jobber med å utvikle dufter i parfymeindustrien, er Richards luktesans en kombinasjon av genetikk og lang trening.
Selv sier han at han har et fotografisk lukteminne. Som man vel trenger når man har prøvesmakt mer enn 4800 champagnetyper. 4000 av dem har han beskrevet i sin siste bok fra 2004 som rett og slett heter 4000 champagnes.
Og etterpå, mens du fordøyer denne imponerende erfaringen, og ber ham om å beskrive seg selv, legger han til at han er menneske, svenske, pappa, hypokonder, allergisk mot skalldyr, spiller litt fotball for mosjonens skyld, er faktanerd og en uforbederlig romantiker.
O'Boy med blåbær
Richard er også kjent for å kunne beskrive lukter og smaker på en ekspressiv måte. Han fikk mange til å løfte øyenbrynene kritisk da han på en stor vinprøving beskrev smaken på en vin med ord som brokkoli eller O´boy med blåbær. - Men det finnes jo slike champagner, forsvarte Richard seg med, - som lukter brokkoli og blåbær med en slik melaktig, søt smak som O´boy, du vet.
Champagneambassadør
Richard er utdannet lærer, men lever nå av å forelese og å skrive artikler og bøker om champagne for å vekke folks interesse for smak generelt og for champagne spesielt. Utover dette arrangerer han eksklusive reiser til Champagne-distriktet hvor deltakerne, takket være Richards kontakter og ry som champagneekspert, får komme inn til produsenter og prøvesmake champagne de aldri ellers hadde fått adgang til.
En pedagogisk åre
Richard pleier å si at han som gammel lærer alltid har kjent et pedagogisk kall så fort han hadde noe å formidle. - Da jeg startet i champagnens fantastiske verden, følte jeg med én gang at jeg måtte få folk til å forstå at champagne var himmelriket, og ikke bare den boblende nyttårsdrikken som så mange kun kjenner den som. Jeg ville avdramatisere og gjøre kunnskapen om champagne tilgjengelig hvor jeg enn var, forklarer han og legger til:
- I dag opplever jeg at jeg, sammen med den gastronomiske revolusjonen i Norden, allerede har oppnådd en slik stor forandring at jeg er mer enn fornøyd. I dag kan jeg til og med akseptere sjeldne uttalelser som "Jeg liker ikke champagne, jeg synes det smaker surt" uten å forsøke å omvende personen som sier dette.
En økende vininteresseI Norden har vi endret vanene våre når det gjelder vin så radikalt at omtrent 70 prosent av befolkningen sier at de er interessert i vin. Ganske unikt for land som ikke selv har klimamessige muligheter til å dyrke kvalitetsdruer. - Vi har på vanlig nordisk vis forvaltet våre interesser og forhøyet vårt kunnskapsnivå til internasjonal toppklasse. Jeg mener likevel at det ikke er bra å bli selvgode og fornøyde med dette. Derfor er det vel tid til neste trinn, sier han og fortsetter:
Kunnskap og nytelse
- Et naturlig neste trinn er mat og drikke i kombinasjon, noe jeg arbeider mye med, og som engasjerer flere og flere. Enda viktigere synes jeg det er å lære seg kunsten å nyte. Fordi det tross alt er det som det hele dreier seg om. Jeg selv har vel tidligere fokusert for mye på teoretisk kunnskap i mine foredrag, med for mange pekepinner. Det er helt sant at man kan komme langt på denne måten, og at økt kunnskap nesten alltid gir økt nytelse, men det må likevel i grunnen handle om velbefinnende, om nytelse.
Det ligger en innebygd konflikt i det faktum at vinprøving både handler om å analysere og nyte samtidig. Mange kan lett synes at vindrikking blir tørt og kjedelig hvis man blir for teknisk og analyserende og foredragsholderen blir lett støtt av at noen bare smaker uten å kjenne etter.
Alle disse ritualene
Ettersom vin er en sosial drikk omgis den også av ritualer som gjør det umulig å virkelig kjenne hva vi egentlig synes om en vin. Det er for eksempel helt forkastelig at vi stirrer hverandre i øynene mens vi skåler, hvis man vil behandle en fin vin med udelt konsentrasjon. I tillegg til full konsentrasjon må man være objektiv for alle de inntrykk som en smaksopplevelse gir oss og ikke være for rask i bedømmelsen.
Åpne sansene
Lukt og smak hører sammen, og for å forstå dem må man ha et åpent sinn og våge å ta inn inntrykket fullt ut før man bestemmer seg for hva det lukter og smaker.
Klarer man det, åpner det seg en ny verden av lukter og smaker, ikke bare i vinens verden men også i hverdagen. Forhåpentligvis får dere fart på vår mest glemte sans og oppdager hvor mye vi egentlig påvirkes av lukter rundt oss.
Hver gang
Nå kan man vel avslutningsvis lure på når det best passer å drikke champagne?
- Hver gang, skulle Juhlin sikkert ha sagt om det ikke allerede var sagt av Storm Pedersen om Tuborg. I stedet sier han som et eksempel at champagne og andelever er en fantastisk kombinasjon, akkurat som med alle slags skalldyr. Derimot passer verken søte desserter eller sterkt krydret mat.
Og vil du nå en gang imponere med din champagnekunnskap, kan du øve inn noen dristige referanser til vinprøvingen som: "Det smaker litt av en nyskutt rugde, kanskje med et innslag av undervegetasjon".
Men hva du enn gjør, så bli aldri bli sett med en champagnevisp i hånden, det er det tydeligste tegnet på en juksemaker fordi det er døden for en god champagne. Denne vispen ble laget på 1700-tallet og ble brukt av prostituerte for å få bort boblene ettersom de ikke ville ha maven full av bobler når de like etter skulle tilby varene sine.
At å fjerne boblene er helligbrøde, er ganske opplagt siden det er boblene som gjør champagnen så spesiell, og gjør den til en virkelig ...champagne.
Talerforum er en formidlingstjeneste for foredragsholdere med blant andre Richard Juhlin i stallen. Hvis du ønsker å engasjere Juhlin, kan du gjøre det her: www.talerforum.no
Richard Juhlins bibliografi
• Champagneboken, 1995
• 2000Champagnes, 1999
• The Great Tasting, 2000
• 3000 Champagner, 2002
• 4000 Champagnes, 2004
Tekst: Talerforum
