Fonte Bela er bare en av flere nødvendige rammer for Neivas eksperimenter som går ut på å utnytte Portugals potensial som leverandør av vellagede viner i alle priskategorier, aller helst i de lavere prisklasser. Og Ribatejo hvor Fonte Bela er hjemmehørende er definitivt blant regionene med størst potensial for status- og kvalitetsvekst, selv om Neiva lager viner i alle landets vinregioner.
|
|
Ved elven Tejos bredder. Området som ligger nordøst for Lisboa kalles gjerne Portugals gigantiske kjøkkenhage. Det er også hjemsted for små- og storfedrift. Ofte kan du på dette enorme slettelandskapet se flokker med hester eller okser som kanskje må bøte med livet på tyrefekterstadionen, en svært populær folkesport. Hverdagsviner solgt i store kvanta har her som mange andre steder i Portugal vært regelen på vinsiden. Ribatejo har hele 35.000 hektar vinmarker. Fonte Bela er liten i denne målestokken med sine 65 hektar. Selv om vi som regel forbinder Portugal med rød vin, er det overvekt av hvite viner som produseres her. Og en stor andel av Fonte Belas vinmarker er beplantet med hvitvinsdruer. Ribatejo har imidlertid en viktig rødvinstradisjon og det er garrafeiras. Viner med lang modning i velbrukte fat og like lang tid i flaske. Fortsatt kan du som turist i området støte på en rekke vinkuriositeter med en anselig mengde år bak seg.
Men det er ikke dette som er Neiva og Fonte Belas referanseramme. Neivas filosofi går tvert i mot ut på å bevege seg bort fra den gamle, oksiderte stilen; å modernisere vinene men uten å ødelegge særtrekkene til druene. Noen vil kanskje synes at han bruker for mye og for ofte nye fat, for det er ikke akkurat tradisjonen i noen av de portugisiske vindistriktene han går løs på. Men det er nærmest uunngåelig å bli sjarmert av hans stil. - Jeg vil for alt i verden unngå å dekke til druekarakteren med fat, understreker Neiva og fortsetter: - Men jeg bruker gjerne portugisisk eik som gir mer intenst krydderpreg, men mindre vanilje enn for eksempel amerikansk eik. Men først og fremst er det et prisspørsmål. Portugisisk eik er rimeligere og like bra for kvalitet er et relativt begrep. Fransk eik passer bedre med franske viner etter min mening.
Nordmenn har falt som fluer for Neivas rimelige rødviner som den rustikke Monte Alentejano, den ueikede Ramada og den fatlagrede Portada. Alle har god frukt i en krydret syltetøyaktig stil. Mye smak for en liten penge. Druene til Ramada og Portada, som kommer fra den enda mer masseproduserende naboregionen Estremadura nærmere Atlanterhavskysten, er periquita og camarate.
Det gjør druene baga og trincadeira preta som blant annet inngår i Segada, et hakk opp i kvalitet i forhold til de to førnevnte. Baga er mest kjent som bairradadruen. I Ribatejo hvor den er lite utbredt går den under navnet poeirihna som på lokal dialekt betyr liten og tørr. Mens baga byr på syre og tanniner, er trincadeira pretas styrke stor fruktfylde og høy alkohol. I dette tilfellet gir de sammen en saftig vin med god fruktfylde, fine syrer og tanniner samt en krydret finish.
Bortsett fra Segada er ikke Neiva særlig knyttet til Ribatejo-regionen. Fonte Bela er derfor mer en vinfabrikk og tappestasjon enn en vingård i tradisjonell romantisk forstand. Hans beste viner kommer fra Dão og Bairrada som sammen utgjør den større regionen Beiras. Som serien endrueviner med navnet Bela Fonte (!). Vinene av henholdsvis baga og jaen er utmerkede og svært prisgunstige viner til rundt hundrelappen. Mens førstnevnte i 98-utgaven har et krydret bærpreg, gode syrer og tøffe tanniner er den andre stor, rund og sødmefylt med intenst kirsebærpreg.
Hemmeligheten ligger i vinifikasjonsmetoden hvor mosten gjærer alene først ved 30 grader og til slutt ved 20 grader. Neiva tilsetter et spesielt enzym som virker sammen med gjæren og gjør gjæringsprosessen unik. Fargeuttrekket skjer ved at drueskallene tilsettes etter at gjæringen er gjennomført, en prosess som tar en måned. - Vinen får større kompleksitet og rundere tanniner. Og denne bagavinen kan altså drikkes allerede et året etter innhøstningen uten at lagringspotensialet blir kortere, hevder Neiva.
Dom Ferraz er Neivas flotte DOC-viner fra Dão og Bairrada respektive. Også de forskjellige men med klar adresse. Dão-utgaven er laget av touriga nacional, portvinsdruen par excellence i kombinasjon med jaen. Den er en fyldig vin med masse bærsødme, krydder og varme i en animalsk innpakning. Bairrada''en er bagabasert med mye mørke bær, syrer og tanniner, en vin for kjelleren som må ha rik mat i dag, som for eksempel et par fete lammekoteletter.
Neiva utfordrer dessuten Ribatejos utskjelte hvitviner med sin hvite Segada, basert på fernão pires fra vinmarkene rundt Quinta da Fonte Bela. Utfordringen er vellykket. En aromatisk vin med god friskhet og fedme. Like god er hans bicalbaserte hvitvin med merkelappen Beiras. Bical er i følge Neiva Portugals nest beste hvitvinsdrue etter alvarinho, og som også har et visst lagringspotensial.
