Rhum J. M. er et av de aller eldste destilleriene på Martinique. Destillasjonen kom først i gang i 1845, og før det var eiendommen en ren sukkerplantasje. Den ble etablert på slutten av 1600-tallet på initiativ fra pater Labat, prest i kommunen Macouba hvor J. M. ligger, og av mange regnet som oppfinneren av moderne romfremstilling. Initialene J. M, derimot, stammer fra Jean Marie Martin som laget den første romen på eiendommen for 162 år siden.

J. M. er det minste destilleriet på Martinique og lager bare rhum agricole, altså håndverksrom som er den eneste romen som kan smykke seg med AOC-betegnelse. Slik rom kan kun lages av gjæret saft fra sukkerrør, og ikke melasse som er et biprodukt fra sukkerfremstillingen, og som er råvare for de industrifremstilte romene.

Det tar under en time før sukkerrørene som for øvrig høstes med maskin, er kuttet opp og fylt opp i en av de til sammen tre møllene på destilleriet. Jo kortere tid mellom innhøsting og videre bearbeiding, jo renere og mindre påvirket av oksygen blir saften, og jo bedre blir romen til slutt.

Så snart sukkerrørsaften (le vesou) er presset, settes den til gjæring. Når den har oppnådd 4-5 prosent, destilleres den i en kontinuerlig kobberkolonne, én gang, men ikke til høyere grad enn 65-75 prosent. Deretter, etter å ha blitt redusert til 60 prosent med lokalt kildevann, bærer det direkte over i velbrukte 200 liters fat i minst tre år. Den hvite utgaven reduseres til 50 prosent og lagres kort tid i ståltanker før tapping.

Selv om J. M. bruker bourbonfat som er kjent for å sette smak, er fatpreget likevel ikke for uttalt der i gården. Og det til tross for at romen ofte ligger minimum 10 år i fatene. Grunnen er at J. M. opp gjennom tidene har brukt fatene mye lenger enn andre destillerier på Martinique - først og fremst av økonomiske årsaker. Denne mindre fatpregete stilen skal bibeholdes selv om destilleriet nå er tilført mer ressurser.

Og det trengtes, for mens det tidligere var det mer enn 100 destillerier på øya, er det i dag bare åtte igjen. Hos J. M. tviholdes det på tradisjonene. Også når det gjelder volum. Bare 300.000 liter går ut av destilleriet, og mesteparten er hvit rom. Men det er de vellagrete utgavene som er mest interessante.

Og spesielt årgangsromene som nå er tilgjengelig i 1992- og 1997-utgave. Til priser som ligger langt over det vi er vant med å betale for brun rom. Så er også volum svært begrenset. Overraskende nok er det store forskjeller fra år til år, og forskjellene stammer fra årgangsvariasjonene.

Årgangsrom

Fargen er mer gyllenoransje enn brun, og duften er elegant med mye gule epler, aprikos og trevirke. Med litt vann kommer mer tropiske toner frem, og den varme munnfølelsen blir dempet. Men stoffligheten og krydderpreget er fortsatt dominerende, og smaken holder seg lenge.

1992 er mye mer sødmefylt i duften og ikke minst rikere og mer kompleks. Her er mye mer tropiske frukttoner, medisinskap, søt sjokolade og toffee. Den innbydende duften forteller imidlertid ingenting om smaken for den er til tross for at den "bare" holder 44,4 prosent, svært kraftig og ildfull med mye krydder, men også mer lagrete aromaer som lær og gammelt trevirke. Selv denne blir mer tilgjengelig med noen dråper vann.

Romen blir nemlig aller best når sukkerrørene balanserer på grensen til uttørking. J. M høster bare i perioden 15. mars til slutten av juni når sukkerrørene er på sitt beste. De aller beste månedene er likevel april og mai. Da strutter formelig rørene av sukker.

2006 blir et slikt strålende år på grunn av lite nedbør, mye sol og dermed høyt sukkerinnhold i rørene. Hvis avlingen et år skulle bli for stor, selges overskuddet da produsert volum ikke skal overstige 300.000 liter.

Som seg hør og bør, dyrker J. M. kun de av AOC-reglementet lovlige sukkerrørklonene. Canne bleue, det blå sukkerrøret, står imidlertid for 80 prosent, og denne sorten regnes som den aller beste, ekstra rik som den er på aromaer og ikke minst og sukker.

J. M.'s brune romer er ikke manipulerte på noen måte. Verken farge eller alkohol justeres før tapping. Derfor holder de sine 47-48 prosent. Selv om det ikke er så vanlig å "vanne" ut romen, på samme måte som cask strength whisky, gjør noen dråper vann disse romene langt mer tilgjengelige og bedre egnet som alternativ til avec - eller whisky.

Foto: J. M.