Vigna Rionda gir de helt store vibrasjonene for den barolofrelste. Mange mener at denne vinmarken gir noe av det ypperste innen nebbiolo. Rionda er nå tilgjengelig i to ulike tolkninger som er like fantastiske på hver sin måte. Begge i små kvanta som raskt selges ut, men den som er rask på labben har altså en unik mulighet til å bli kjent med denne skjønnheten.

For Rionda er nettopp det. Hvis assosiasjonene får løpe fritt vil jeg si en østerlandsk skjønnhet med et aromaspekter av de sjeldne - nærmest overnaturlig - i hvert fall når vanlig vinterminologi tas i bruk. Sjelden har jeg smakt viner som til de grader setter i gang assosiasjonsapparatet. Men disse vinene er så uendelig mye mer enn interessante objekter for vinsmakinger. Først og fremst er det viner for kjelleren og senere matbordet.

Den er liten, kun 10 hektar som deles av en håndfull vinbønder hvorav kun fire setter Rionda på etiketten. Den beste delen av Rionda er den som er 100 prosent sørvendt samt den øvre delen som dermed reserveres til nebbiolo. I den nedre og den varmere sørvestvendte delen dyrkes primært barbera.

Navnet Rionda betyr rund på den lokale dialekten og beskriver åssidens form. Det er ikke den bratteste skråningen i området, rundt 30 prosent helning. Det som skiller Rionda fra resten av Serralunga er de spesielle jordsmonnet som er svært kalkholdig, lys og kompakt mergeljord men med lite leirekomponenter. Nebbiolo er svært følsom for jordsmonnsvariasjoner. Hvis det blir for tungt, går det på bekostning av elegansen i vinen, og nettopp er finessen er et av nebbiolos viktigste kjennetegn.

Ytterligere halvannet til to år i flaske bidrar i modningsprosessen, men når vinen lanseres er den fortsatt i sin pureste ungdom. Massolinos Rionda er derfor ikke den første baroloen du bør hente frem fra kjelleren. Nå er det 1999 som gjelder, og den er ganske lukket men med lufting åpenbarer det seg et bredt spekter av aromaer. Duften er svært parfymert med komplekse kryddertoner, eksotisk trevirke, skogbunn, så vel syltet, som varm og kjølig bærfrukt, mandler, lær og tørket kjøtt. I munnen er den elegant og nærmest forførende med flotte syrer og gode tanniner, mye eksotisk krydder og trevirke samt ikke minst blomster og modne røde bær i finishen.

Luigi Pira ligger litt foran Massolino i løypa og er allerede kommet til 2000 som er et mindre klassisk nebbioloår enn 1999 siden de gjennomsnittlig høyere temperaturene ga søtere frukt og noe mindre syre. Men Pira har gjort et imponerende stykke arbeid med sin Rionda i 2000. Mens Massolinos utgave er svært parfymert og lys i tonene, er Piras mørkere og mer krydret, men likevel usedvanlig raffinert. Duften er svært tett med så vel røde som mørke bær, mokka, krydder, tørr lakris og eksotisk trevirke som cedertre og sigarkasse. I munnen er den svært fyldig og stofflig på en silkemyk måte, med flotte tanniner og en deilig og meget lang finish med syrlige bær og alle de andre tonene fra duften. Tilgjengelig allerede nå og med et like stort lagringspotensial som Massolinos utgave.

- Giacosas viner forteller oss at Rionda har svært god lagringskapasitet, forklarer Franco Massolino. Frem til 1995 laget Massolino to Rionda-utgaver, men nå er det kun én som gjelder. - Vi bruker imidlertid bare de aller beste druene - og det er ikke gitt av vi kommer til å lage den hvert år selv om vi har vært svært heldige de siste årene. Overskuddet deklassifiseres til vanlig barolo eller nebbiolo, legger han til.

De aller beste druene har en tendens til å komme fra den opprinnelige parsellen med nå 45 år gamle vinstokker. I 1989 kjøpte familien nok en parsell som i dag teller 25 år. Klassiske Rionda-år etter "omleggingen" er 1996 og 1999. Deretter kan vi bare glede oss til 2001 og 2004. Om 2005 vil slutte seg til barologullrekka er i skrivende stund usikkert, men Rionda ble i alle fall høstet før regnet og siden det var druer med god konsentrasjon som havnet i gjæringskarene, har vi trolig grunn til å se frem til nok et interessant år.