Blåskjell

Mytilus edulis - Blue Mussel - Moule commune - Miesmuschel, Pfahlmuschel.

Biologi og fangst

Blåskjell finnes langs hele kysten og ofte i store mengder som belter i fjæresonen, helst litt inne i fjordene eller beskyttede lokaliteter med noe ferskvannspåvirkning. Blåskjellene gyter vanligvis mellom april og juni, avhengig av landsdel. Larvene er frittsvømmende i ca. en mnd. og fester seg så på faste overflater, alt fra stein og fjell til båter og fortøyninger, gjerne i fjæresonen. Blåskjell fester seg til underlaget ved hjelp av byssustråder som de skiller ut fra foten, og de kan senere flytte seg noe ved å strekke nye tråder.

Fritidshøsting er vanlig, og skjellene plukkes gjerne for hånd for å ta med noen hjem til middag eller koke på bål i strandsonen. Noe høsting gjøres også med grabb fra båt på gode blåskjellbanker. Husk imidlertid å sjekke om det er trygt å høste. 

Større omfang har derimot dyrking. Blåskjell dyrkes på såkalte bøyestrekk, horisontale systemer av tauverk som holdes oppe av bøyer, og fra disse linene henger tau eller bånd der blåskjellene sitter festet. Larver som driver med vannmassene fester seg til båndene og vokser til salgbare størrelser i løpet av 1-2 år. Uttynning av skjellene etter hvert som de vokser samt høsting, sortering og fjerning av byssustråder gjøres gjerne maskinelt på høstebåtene.

Anvendelse

Blåskjell selges tradisjonelt som ferske, levende skjell, som hermetikk eller i lake. Skjellene tåler også å fryses levende, og vakuumpakkede porsjoner lett varmebehandlet er også aktuelt produkt. En enkel og smakfull tilberedelse er å dampe skjellene med litt hvitvin, olivenolje og løk til de åpner seg, og så servere med finhakket løk, rømme og brød til. Som så mye annen sjømat er blåskjell best utover høsten med topp kvalitet og fylningsgrad nærmere juletider.

Næringsinnhold

Blåskjell er en god kilde til jern, selen og vitamin B12. De har lite, men sunt fett med stor andel Omega-3 fettsyrer.