Jim Rutledge, Four Roses’ sjefsdestillatør er en logisk og moderne destillatør. Både han og Four Roses er inspirert av den kanadiske whiskystilen etter mange år med Seagrams eierskap. Jim bruker flere gjærstammer som vanen er i Canada. Men han følger også skotske tradisjoner med å blande forskjellige typer whisky. Derfor skiller Four Roses seg mer ut gjennom oppskriften enn gjennom bare alder, alkoholstyrke eller lagringsforhold.

På et tidspunkt hadde Seagrams fem destillerier i Kentucky, i Athertonville, Fairfield, Louisville og Cynthiana, i tillegg til Four Roses-destilleriet i Lawrenceburg. Alle fem brukte den samme gjærstammen, «V». Etter hvert som destilleriene ble lagt ned, av økonomiske og miljømessige årsaker, ble fire ekstra gjærstammer plukket ut fra Seagrams bibliotek som inneholdt flere enn 300 gjærstammer. På den måten bevarte man i stor grad stilen på de fire bourbonene som ikke lenger ble produsert.

Kodene forteller

Jim bruker nå alle fem gjærstammene som han har kodet V, K, O, Q og F. V gir en lett og delikat fruktig aroma, K bidrar med en lett krydret karakter, O gir en rik og fyldig fruktighet, Q står for det florale og F en urtepreget stil.

Han bruker også to separate maltsammensetninger, med navn OE og OB. Begge maltoppskriftene har et høyt innhold av rug. OE består av tre firedeler mais, 2en femdel rug og resten bygg. OB har 60 prosent mais, 35 prosent rug og 5 prosent bygg.

Maisen er av typen «No.2 yellow corn» og kommer fra Rushville og Greensburg i Indiana. Rugen hentes fra Tyskland, Sverige eller Canada, mens byggmalten er fra det nordvestlige USA.

Alle fat bærer en kode på fire bokstaver som røper oppskriften. For eksempel betyr OBSV, at stilen er fra Old Prentice-destilleriet (O), det er 35 prosent rug i maltmiksen (B), stilen er Straight Kentucky Bourbon og gjærstammen er av typen V.

I tillegg får de 10 ulike bourbonene ulike lagringstider og –forhold. For å sette sammen Four Roses Yellow Label blandes de 10 ingrediensene. Til Four Roses Small Batch Bourbon hentes elementer fra fire oppskrifter, mens det til Four Roses Single Barrel Bourbon kun benyttes elementer med V-gjær og OB-maltmiks.

Overlevde forbudstiden

Four Roses' lagerhus ligger i Cox’s Creek, rundt 80 km fra destilleriet. Anlegget teller i alt 20 lagerhus som hvert dekker omtrent fire mål og inneholder 24.000 fat. Lagerhusene skiller seg fra øvrige bourbon-lagre ved at de er på én etasje og at fatene ligger seks i høyden. Den lave høyden eliminerer temperaturforskjellene som er typisk for lagerhus med flere etasjer. Dermed oppnås større konsistens fra det ene fatet til den andre. Lagerhusene er ikke luftkondisjonerte, og klimaet i Kentucky tilsier like mange kalde som varme dager gjennom året.

Fatene er amerikansk hviteik, men Four Roses har også eksperimentert med fransk eik. Minst 85 prosent av fatene Four Roses bruker er hardt toastet, resten er middels toastet. Hvert fat nummeres avhengig av hvor i lagerhuset det har ligget. Derfor kan en flaske med Four Roses Single Barrel ha følgende info på etiketten: Warehouse No. CS, Barrel No. 36-6F. CS forteller at det er lagerhus C og dets sørlige side. 36 er nummeret på raden og 6 er laget fatet er hentet fra. F sier hvor dypt inn i raden fatet oppholdt seg. Generelt gir det øverste laget bourbon med dypere farge og høyere alkoholinnhold på grunn av større fordamping.

Four Roses har en lang og turbulent historie – og at whiskyen fortsatt er i produksjon er helt tilfeldig. Ikke uventet har Jim Rutledge er sentral rolle i dette. Den første store utfordringen var imidlertid lenge før hans tid. Nemlig forbudstiden, som ble overvunnet gjennom lovens smutthull som tillot whisky til medisinsk bruk. Gjennom denne perioden gikk det svært godt for Four Roses som forsynte markedet med én av seks flasker. Dette ga destilleriet et veldig godt utgangspunkt da forbudet ble opphevet i 1933.

Overbeviste japanerne

I 1943 overtok Seagram. Like etter lanserte Seagram en blended utgave av de fire rosene. Til tross for at bourbonen solgte mest, valgte Seagram å fjerne bourbonen fra det amerikanske markedet. Kvaliteten på blandingsutgaven ble dårligere, men utseendet ble beholdt – bortsett fra at ordet bourbon nå var borte. Forbrukerne følte seg lurt, og Four Roses mistet raskt markedsandeler. En casestudie i hvordan ødelegge et varemerke!

Lykkeligvis ble Four Roses Kentucky Straight Bourbon fortsatt produsert for eksport og ble nummer én blant bourbons i Japan og Spania. Straffen for denne og mange andre dårlige vurderinger fikk Seagram da hele giganten gikk overende rundt årtusenskiftet. I 2001 kjøpte japanske Kirin Four Roses-destilleriet. Produksjonen ble raskt konsentrert om bourbonen som ble relansert i USA, nå i sin opprinnelige form.

Jim Rutledge holdt ut gjennom alle disse fasene. I 1996 fikk han sågar gjennom at Seagram skulle åpne for salg av Four Roses Kentucky Straight Bourbon i Kentucky, slik at de ansatte skulle slippe å dra utenlands for å få en smak av produksjonen! Denne gløden og entusiasmen brukte Jim overfor Kirin som ble overbevist om bourbonens uutnyttete potensial.

Portefølje

En blanding av alle 10 oppskriftene fra inntil 200 fat. Total modningstid er mellom 4,5 og 6 år.

Et begrenset antall flasker, 2359 i alt, ble produsert i 2010 for å feire 100 års jubileet. Det er snakk om 17 år gammel whisky, etter samme oppskrift som Four Roses Single Barrel. Den høyere andelen rug gir en mer krydret profil. Whiskyen er verken redusert eller kuldestabilisert.

En blanding av 19 år og 10 år gammel bourbon med kodene OBSK som igjen er blandet med 12 år gammel OESO. Heller ikke denne er redusert eller kuldestabilisert. Kun 3432 flasker produsert.

Kun for salg på det japanske markedet. 50/50 OE og OB.

Også denne small batch bourbonen finnes kun i Japan.

De ti oppskriftskodene

Historien bak navnet

Four Roses’ etikett viser et håndleddsbånd med fire røde roser. Det var vanlig for 1800-tallets kvinner å bære slike når man skulle pynte seg ekstra mye. Mannen bak Four Roses, Paul Jones Jr., som hevdet å ha startet produksjonen allerede på 1860-tallet, men som først registrerte navnet i 1888, er også opphav til myten om navnevalget. Legenden sier at han en gang fridde til en vakker kvinne og ba henne bære et slikt håndleddsbånd om hun aksepterte frieriet. Hun hadde pyntet seg med roser, men Jones forble ugift, uvisst av hvilken grunn.

Uansett var det på denne tiden vanlig å kommunisere med blomster – det victorianske blomsterspråket, ble det kalt. Både antall blomster, sort og farge hadde sin egen betydning. Tre blomster betød nei, mens fire var ja. Både rosene og rødfargen indikerte kjærlighet. Det mest romantiske uttrykket som tenkes kunne valgte altså Jones for sin whisky.

Foto: Simon Difford